søndag 9. januar 2011

Trillende latter i tre timer...Herlig, men normalt? hmm...

Lørdagskvelden begynner å nærme seg slutten, og det merkes.
Det at jeg i det hele tatt har en liten følelse av trøtthet/søvninghet er jo helt utrolig.
Jeg har nemlig hatt et lite prosjekt de siste dagene.
Et "få-døgnrytmen-på-rett-kjør-prosjekt". Med andre ord har jeg altså tatt kvelden ganske tidlig de siste dagene, i håp om å få en liten endring i topplokket. Og faktisk har det fungert ganske bra. Mandag - torsdag gikk ikke bra, da sov jeg ingenting omtrent, men der hadde nok influensaen en finger med i spillet. Etter alt styret som foregikk på Fredag, var jeg mersom ganske utslitt, og sovnet rolig og behagelig inn i dyp søvn,ved hjelp av god musikk ganske tidlig. Det var utrolig å våkne i dag og faktisk ha sovet hele natten. Og det er bare helt utrolig herlig å tenke på at jeg er trøtt nå, fordi da vet jeg at jeg får sove like godt i natt også.
 Dvs. PROSJEKT I BOKS! JESS


Ellers har dagen stort sett vært ganske utfordrende. Det er jo helg, noe som betyr at det er bulimitrollet som skal få tilfredsstilt sine behov. Anoreksien får det i ukedagene. Men I helga har disse to trollene kranglet fælt, fordi det Anoreksitrollet vil egentlig ikke ha bulimitrollet der i det hele tatt, men bulimitrollet må være der fordi DET ER HELG(tvangstanker). Så i helga har jeg virkelig hatt problemer med å ha bulimihelg, fordi anoreksien er så sterk. Den vil få bort all mat. Men jeg må overspise og kaste opp i helgene fordi det er endel av tvangstankene mine. Så i kveld har jeg virkelig slitt med anorektiske tanker, speil som gjør meg gal, og angst for å overspise. Dette virker sikkert helt ulogisk å lese, slik er det bare. Jeg har alvorlig anoreksi og tvangstanker om at jeg må overspise i helgene. Rart hva hjernen kan klare å få til egentlig. hehe.
MINDFREAK!

Men sett bort fra alt som har med mat, sykdom å sånne ting, har jeg hatt besøk av kjæresten min. Vi hadde en koslig prat og en liten butikktur, før han fløy videre for å møte noen kompiser. Jeg unner han alle slike muligheter, han kan ikke være med meg hele tiden, det vil bare bli vondt for han til slutt. Vertfall nå som sykdommen er så sterk. jeg fikk en koslig telefon fra han i sted, om at han koste seg skikkelig, men tenkte på meg osv. Jeg blir bare glad når han er glad og har det bra der han er, svarte jeg. Og det blir jeg.
Ellers har jeg og mamma nettopp sett en film. "YES man" het den, utrolig arti.
hehe, når man ikke har kontroll over de vonde følelsene sine, har man heller ikke kontroll over de gode. Det fikk jeg erkjent i dag. Hvis noe er artig, får jeg plutselig den latterbølgen, og blir supergira. Dette skjedde selvfølgelig under filmen. Jeg hadde latterkramper til jeg ble utslitt altså.
Det er så rart. Jeg har serriøst problemer med hvordan jeg skal takle alle følelser jeg.
Men det er jo positivt også det da, sjelden jeg får slike latterkuler trillende i timesvis slik som i dag, og de er jo gode moments, vil jeg si. Ja!

(kanskje ikke helt meg "sånn i kroppen altså", men lattisen, JA)


Ellers føler jeg at jeg har så mye å skrive om, men jeg klarer ikke å sette ord på ting. Jeg har lyst å legge ut noen av tegningene jeg har tegnet, diktene jeg har skrevet osv.
Det kommer etterhvert.

I dette innlegget var det egentlig den latterbomba jeg fikk  idag, jeg skulle fram til, men det ble en del andre ting også.
Innlegg = rotete

Takk for i dag, Har tenkt å holde prosjektet mitt med søvn i gang. FLINK? oh yes!

God natta :-)
~Lea Amalie~

2 kommentarer:

  1. Søvn er så viktig! Men vi vet jo ingenting om hva som hender i søvne, er det ikke rart? Skrev et innlegg forleden om drømmer etter å ha sett "inception": http://vampbok.blogspot.com/2010/12/underbevissthetens-underlige-aktivitet.html

    Ellers må jeg (dessverre) si at det anoreksi VS bulimitrollet ikke er ulogisk for meg i det hele tatt, Dvs for MEG er alt som har med det å gjøre komplett irrasjonelt og uforståelig... Men for mine anoreksi og bulimitroll er det veldig velkjente saker!

    Det et ikke mye annet hat her i verden som kan matche mitt selvhat når anoreksi møter bulimi.... Derfor er et av mine store nyttårsforsett å ikke gjøre det, men det sprakk på fredag, men jeg fatter nytt mot og kjemper videre, nobody is perfect:p

    Herlig at du lo så mye, det og søvn må være de to beste medisinene i verden!
    <3 Vamp

    SvarSlett
  2. Ja, Det er ganske rart. Underbevistheten min har det moro med meg om natten også den da. Merkelige drømmer :P Takk, det skal jeg lese:)


    Åh, takk for at du skjønner, men er selvfølgelig ikke glad for at du har det slik du også.
    Det er en uutholdelig tilværelse egentlig.
    verre med begge deler, enn en av delene, synes jeg. Vertfall sånn emosjonelt.


    Takk for kommentaren:) <3
    du aner ikke hvor mye tilbakemeldingene betyr for meg<3

    SvarSlett

gode ord dør sist