Fargerik Fredagskveld.

Det er en ganske "vanlig" fredagskveld for meg i kveld.
Mer som en slik fredagskveld som ikke inneholder så mye sosialt samvær med verken venner eller kjæreste. 
Mer som en bulimi - fredag(som alle fredager),
tenke-hva skal jeg gjøre fremover-Fredag. 
                                                                                                                           
Anoreksien er forbanna fordi jeg i det hele tatt våger å overspise,
jeg prøver å ha maten så lenge som mulig i magen før jeg kaster opp,
men anoreksien prøver å få meg til å kaste opp med en gang.
dumme anoreksi.
Middagen var tøff, men jeg klarte det.
Middagen lå i magen i en time før den forsvant ned i kloakksystemet.
( jeg tror det er mer av Fridas BP - mat som ligger der,
 nede enn det som normalt skal ligge i et kloakksystem,
 etter 2 år med bulimi)hihi


Kveldsmaten var enorm, og forsvant ganske fort ut av magesekken,
men så fikk jeg så dårlig samvittighet av at jeg hadde spist opp en stor del av mammas helginnkjøp,
så jeg peiset på med en skikkelig godterirunde, men den forsvant enda fortere!
Dumme anoreksi.
Jeg bruker overspisingene mine bevisst, for å prøve å vente så lenge som mulig med å kaste opp,
fordi jeg prøver å holde vekten stabil.
Men anoreksien er sterk. Den er forbanna sterk. Og jeg hater den.
Fordi disse bulimihelgene er det eneste 
som holder meg i livet for tida. 

Jeg er så langt ned i vekt nå,
at behandleren min kommer på mandag til å si :
"Nå skal jeg veie deg,
 fordi jeg vet du ikke veier det du sier til meg.
Det kan jeg bekrefte på de andre symptomene.
Jeg regner med du veier XX kg nå, 
og jeg håper Frida Frivillig, 
går med på en innleggelse på akuttposten,
Slik at de kan hjelpe deg med at du ikke raser mer ned i vekt, 
og forsvinner for oss." 


frida kommer til å svare :
 "jeg vil vente til etter vinterferien,
 fordi jeg trenger tid sammen med kjæresten min og vennene mine før innleggelsen. 
Og det er så godt å slappe av, bare to uker til? "

Men samtidig vet jeg at anoreksien vil blomstre enda mer på to uker. 
                                                                                                                      

Ellers hadde jeg en lang og fantastisk samtale med rebekka på facebookchatten. 

Hun er et fantastisk menneske, hun er godt på vei til å bli frisk, 

hun er utrolig omsorgsfull, hun har et hjerte større enn...varmere enn ild. 

Vi snakket om alt mulig oss i mellom, og vi fant ut at vi begge har en lidenskap for musikk. 

hun skriver ut følelser og skaper nydelige sangtekster, og jeg synger ut følelsene mine. 

hun er virkelig god og snakke med, og hjalp meg mye i kveld. Takk Rebekka:)

                                                                                                                         

Når det kommer til sanglidenskapen min, så er ikke akkurat stemmen min på topp for tida.
Det er mer som piping og kakling som kommer ut av kjeften,
og det er monstersykdommens feil.
Men tidligere gjorde jeg en del opptak på diverse sanger jeg sang,
og hvis jeg klarer å finne dem i alt rotet mitt,
kan jeg prøve å konvertere og fikse litt og lage en liten filmsnutt om Fridas favorittsyngesanger.
Hvis det er noen interesse for det fra dere lesere, kan jeg kanskje legge den ut på bloggen, for å vise hvor mye musikk betyr for meg.
ER DET INTERESSE FOR DET?

+ en ny motivasjonsfaktor
  for å gå opp i vekt igjen,
  er at jeg kan få synge igjen. 


Jeg er fornøyd med fredagskvelden, men gleder meg enormt til i morgen,
Da skal nemlig jeg og Lars ha en Frisk-kveld.


~Frida~