lørdag 5. februar 2011

Jeg er redd! Et viktig innlegg fra meg..

Jeg er redd. 
Skikkelig "stressa-engstelig-oppgitt-bekymra-REDD". Og jeg har vært slik helt siden jeg valgte å si mitt egentlige navn. 

Hva er jeg redd for? 

  • Jeg er redd for at folk som jeg har kjent lenge, plutselig finner denne bloggen og oppdager min skjulte hemmelighet, og deretter forandrer syn på meg. 
  • Jeg er redd for fordommer.
  • Jeg er redd for at jeg ikke klarer å fortsette å være like åpen og bruke bloggen til det som var hensikten, fordi jeg vil ta hensyn til venner og bekjente.
  • Jeg er redd for å bli stemplet som syk, nå som jeg virkelig har bestemt meg for å bli frisk.
  • Jeg er redd for at folk tenker på meg som sykdom, og glemmer meg.
  • Jeg er redd for å bli... "jenta med spiseforstyrrelsen".

Det er mye jeg er redd for. Men oppi alt dette så vet jeg at jeg har begynt på veien til å bli frisk. Jeg vet at denne bloggen vil være min "dagbok" på veien dit, og jeg vet at jeg har venner og familie og en en kjæreste som vet hvem Frida er, og de støtter meg uansett.
Det jeg vil at folk skal tenke på når de tenker på Frida, er mine egenskaper, min personlighet, minner, hvem jeg har vært for dem, og at det skal være fokus. I tillegg har Frida en historie, som preger henne enda.
Historien har vært skjult, fordi jeg så gjerne bare ville vært Frida.
Men i meg, finnes det en historie. En historie med spiseforstyrrelser som har tatt mye fra meg, men samtidig gitt meg mye. Den historien fortsetter. Jeg har et mål, og det er å bli bare Frida.

Det innebærer at jeg må kjempe meg ut av denne sykdommen som har fanget store deler av meg i mange år.
Det innebærer at jeg på nytt, må finne meg selv.
Det innebærer at jeg må akseptere fortiden, og se fremover, og gradvis slippe taket på denne runddansen i den spiseforstyrrede verdenen.

Det er vanskelig. Jeg var 11 år da jeg utviklet spiseforstyrrelser. Sykdommen har utviklet seg og grodd seg fast i meg oppgjennom årene, og jeg vet ikke hvem jeg er uten den.
Jeg har mye å jobbe med. Jeg må starte på nytt med mange ting.
Følelser, hva er det?
Frida, hvem er det?
Mat, hva er et normalt forhold til mat?
Selvbilde, godta meg selv..

Jeg har så mange drømmer. Jeg har så mye å leve for. Jeg har venner, familie og en kjæreste som betyr alt for meg, Jeg har gode egenskaper. Jeg har ETT MÅL.
Jeg skal kjempe, jeg skal trosse, jeg skal vinne, Jeg skal bli fri, jeg skal bli FRISK!

Og denne bloggen kommer til å bli med på den veien...

12 kommentarer:

  1. Vennen! kor ska æ start? æ e 100% sikker på at om du har vist vennen din bloggen å dæm har fått lest den fra starten av, sånn som æ har gjort no, har dæm ikke endra syne på dæ, men dæm har fått øyan opp for kos du har d å kos du føle d. d har bare blitt enda lettar for dæm å fårstå koss du har d, å kos du vil at vi ska behandel dæ! å dæm har fårstått litt mer av sykdommen å ka den gjør med dæ, sånn som æ fikk. så ikke vær redd, vi e hær for dæ!<3 etter du ga mæ tilgang te bloggen, har æ virkeli fått øyan opp og mer fårståelse, æ hadd ingen anelse av ka du har opplevd, så æ e så takknemmelig for at du ga mæ tillit te å læs historien din! d va tøft å les alt, satt med tåra i øyekroken, men d e positivt å, for no veit æ litt mer. du ska vit d at du e helt utrolig tøff, du e så sterk, me tanke på at du har måtta kjæmpa dæ alein igjennom herre, æ veit at du klare den siste bitn, d e å bli frisk! æ kan ta mæ på hjerte å si æ sjer opp te dæ, ubeskrivelig e du! æ e her for dæ, å allj rundt dæ! gla i dæ vennen, Elisabeth! <3

    SvarSlett
  2. Skjønner deg godt jeg :/
    Jeg har en åpen kjedelig blogg, klarer ikke skrive i den lenger fordi det er for mange som leser, så klarer selv ikke være ærlig der..
    Men jeg har også en lukka blogg hvor det står personlige ting i og den hjelper meg masse da det bare er inviterte som har tilgang :)
    Så og lukke den er jo et alternativ, men så syns jeg hu over hadde mye klokt og skrive til deg over her, så tommel opp til henne <33

    SvarSlett
  3. Aww - Min første tanke var at " Frida var jo et fint navn " :D Jeg skjønner godt hva du mener med og ha to liv.. Og det at du nå velger og si hvem du egentlig er synes jeg er tøft gjort <3

    Om de leser så vil de forstå deg.. Og de som ikke gjør det - de kan bare dra dit peppern gror :)

    Stå på vennen - du er sterk :) <3

    SvarSlett
  4. jeg skjønner deg veldig godt i at det er skummelt og at bloggen sannsynligvis blir mindre personlig. men likevel tenker jeg som så at du er en beintøff jente, og om noen du kjenner hadde lest bloggen din, hadde de garantert kommet til deg med tårer i øynene og støttet deg så mye som overhodet mulig. for de ordene du uttrykker deg med, og den personligheten du stråler ut, lyser bare modig og sterk. dermed ville det kanskje vært lettere for dem å forstå, og kanskje vise sin støtte bedre. du kan selvklart vurdere for hvert innlegg om hvorvidt personlig og ærlig det skal være om det gjør det lettere, men uansett ærlighet hadde de rundt deg blitt overveldet over hvor hardt du kjemper :)
    <3 masse klemmer Frida, du er uber modig

    SvarSlett
  5. Elisabeth:
    Kjære vænn, så utrolig glad æ e for at æ har dæ.
    E veldig glad for at æ bestemt mæ for å vis dæ bloggen min.
    Det va utrolig godt å les kommentaren din, du ane itj. Takk for at all dæm gode ordan. Det e så godt å tenk på at det faktisk e som du si. <3
    E så gla ti dæ vænnen<3

    SvarSlett
  6. Caroline:
    Ja, det er det jeg frykter.
    Men jeg tror jeg valgte riktig<3
    takk <3

    SvarSlett
  7. Siv Helene:
    Hehe, takk for det, skjønne deg<3

    SvarSlett
  8. Marie:
    TUSEN TUSEN TAKK, Marie<3
    Jeg elsker å lese kommentarene fra deg. Du er så ærlig, reflektert og god, og du får meg til å tro på deg. (ikke verst;P)
    Du er ei fantastisk jente, Marie. Du har så mye godt og friskt i deg, og jeg er sikker på at du vil seire denne kampen like mye som meg.
    Klemmer tilbake <3

    SvarSlett
  9. Skjønner godt hva du mener i forhld til redselen!! Jeg er også livredd for de tingene, er absolutt ikke åpen om problemet. Bare noen venner vet, + nærmeste familie. Fortsett å kjemp om å bli frisk, det er mulig - så absolutt :)

    SvarSlett
  10. Æ sitt her å sjer på bilda av kor nydelig du e Frida. Allj dem tingan du e redd for ska du ikke tenk på, for det som e viktig e at bloggen hjelpe dæ, og kanskje t og med andre folk. Æ bli helt blank på øyan av å les alt det du skriv, at du skriv om nå som gir mening, mening og håp. For e det en ting du alltid må husk, så kjems æ alltid t å vær her for dæ. Æ e ikke flink t å skriv dem rette ordan på rett plass, men håpe likevel du skjønne kor my du betyr for mæ og at æ ikke tenke på dæ som den syke Frida. Når du skriv bloggen her, og samtidig vise kor nydelig du e, tross monstersykdommen, vise det bare kor modig du e. En dag ska du bli fri, og du ska få lev livet som FriFrida, for e det nånn som fortjene å lev, e d du :-) Glad ti dæ snuppa:)<3
    Klem Ingalill

    SvarSlett
  11. Tnåh, kjære dæ<3 Du ane itj kor my dæm ordan betyr for mæ, uansett rekkefølge, du e så god<3
    åh, plinga mi<3 takk for at du e så god en venn, du ska vit at du betyr masse for mæ å. Du e så god å snakk med, og kreativ og god tvers igjennom.
    Det håpe æ du vil sjå litt mer etterkvart sjøl å<3
    Modig eller ikke modig, svak eller sterk,æ ska nå målet mitt<3
    Dåkker har sjett mæ i de fleste tilstandan, og støtta mæ uansett, vænna betyr alt. Virkelig alt<3
    Takk verdens beste snupp<3 e så gla ti dæ å att.
    KLEM<3

    SvarSlett

gode ord dør sist