tirsdag 8. februar 2011

Ø K O N O M I - grøss og gru!

Huff, bare ordet gir meg gåsehud og skamfølelser til tusen...

Jeg er vel ikke alene om det? Det finnes tusen grunner til å hate det ordet, og det finnes sikkert enda flere grunner til å elske det. I mitt tilfelle- hater det!

Min grunn er enkel.
Min grunn er spiseforstyrrelse.
Min grunn er skyhøye pengesummer rett i dass(bokstavelig talt).

Av og til dukker jo tanker rundt økonomi opp i hodet mitt. Skamfølelsen prøver å skyve de unna, for det er  for vondt å tenke på hvor mye av konfirmasjonspengene mine, stipendet mitt, sparepengene mine, lønningene til foreldrene mine, sparepengene deres etc(!) som har blitt brukt til å tilfredstille den forhatte sykdommen min.
Jeg tenker på hvor utrolig mye energi og stress som har gått til planlegging, innkjøp, pengestyr, diskusjoner og kaos som bulimien har medført. Huffamei!
Jeg skammer meg, det gjør jeg. Samvittigheten og skammen er så stor at alt som handler om penger og økonomi  er noe jeg har store problemer med å snakke om, forholde meg til, og tenke på.
Hvis noen for eksempel gir meg en gave, graves jeg ned i skam og dårlig samvittighet. Hvordan kan noen gi MEG en gave? Hvordan kan noen bruke penger på meg, jeg fortjener det ikke! Slike tanker dukker opp i hodet mitt.
                                                            
Jeg husker på en gang, Jeg skulle feire 16 årsdagen min. Jeg var midt oppi bulimien, men jeg skulle feire 16 årsdagen min. Pappa hjalp meg med litt med kostnaddene med mat, husleie og diverse, og jeg hadde alt klart. Det skulle bli en fantastisk 16 årsfeiring. Jeg hadde innvitert masse venner, og alle gledet seg.
Kort oppsummert hvordan festen var:
Hele huset ble rassert, bursdagspengene mine bli stjelt, og jeg fikk ikke nyte min egen 16 årsfest, og jeg satt igjen med en erstattningssum på 6000 kr. 
Jeg gråt i timesvis, jeg trodde det var slutten, hvordan skulle JEG som hadde nok å styre med med mitt eget pengestyr og bulimi, få dekt 6000 kr.
Den natta ville jeg bare dø. pappa tok seg av resten. Han kontaktet foreldrene til de som hadde ødelagt ting, han ordnet opp med alt, og dekket resten med sine egne penger. Mens jeg satt å gråt og gråt.
                                                                                                                                     

Siden den bulimien har minket litt de siste månedene, og det brukes relativt mye mindre penger på mat, sitter jeg fortsatt igjen med et ekstremt vanskelig forhold til det med penger. Jeg synes det er kjempe vanskelig.
Men jeg jobber med saken, virkelig!
Siden jeg de to siste årene har brukt penger på SALG, Firstprice, 70% avslag, coop-billigst-produkter, you name it! , så lar jeg meg selv innimellom unne meg å kjøpe ting jeg virkelig har lyst på. Jeg tillater meg selv å bli glad for gaver som kun symboliserer vennlighet og gavmildhet. Jeg prøver å styre unna Salgsvarer. OG jeg prøver å gå inn for å tillate meg å tenke at jeg fortjener det.

Men likevel, det er så vondt å tenke på hvor mye penger..huff..ja...æsj! Og tanken på hvor mye annet jeg kunne brukt de pengene på. Jeg kunne reist jorda rundt to ganger for de pengene. Jeg kunne kjøpt meg merkeklær hver måned, Jeg kunne kjøpt meg de tingene jeg alltid hadde så lyst på de gangene jeg måtte bruke pengene på mat isteden, Jeg kunne dratt på kino alle de gangene vennene mine ville ha meg med, Jeg kunne kjøpt fine gaver til vennene mine uten å gråte meg i senk av abstinenser etter maten jeg ikke kjøpte, Jeg kunne... AHHH, jeg kunne gjort så mye annerledes. Men jeg kan ikke forandre på hvordan ting var.

 Det var bulimien som styrte meg på den tida, og jeg hadde ingen kontroll på penger, hvordan jeg fikk tak i penger, hvordan jeg hver dag gikk i banken å tok ut penger fra sparekontoen min som mine kjære foreldre har spart siden jeg ble født,  hvilke løsninger jeg fant på når jeg var blakk osv.

Det var bulimien. Den gale gale gale bulimien som styrte meg, mens jeg skammet meg og gråt der jeg satt fanget inni meg, mens bulimien styrte alle handlingene.
Det var bulimien. Det var ikke meg. Jeg må bare prøve å akseptere at de handlingene var ikke gjort av meg. Fordi JEG ville aldri i hele verden ha gjort de tingene som jeg gjorde. BULIMIEN SKAL SKAMME SEG!

Men så har det seg sånn, at bulimien er ikke en person.Den er i meg, ergo: jeg skammer meg.

Okei, Pust ut, tørk noen tårer nå Frida... Det skal ordne seg! 


Så ja, jeg gråter, skammer meg, og det gjør vondt inni meg,når jeg hører ordet økonomi.
grunnen fikk dere nettopp forklart av en sliten og lei Frida.

Jeg skal avslutte med et eksempel som fikk meg til å gråte. 
Kjæresten min kom en kveld til meg og gav meg en nydelig gave.
Gaven var dyr, den var personlig, den var valgt av min kjæreste fordi han kjenner meg så godt, og den var perfekt til Frida.

  • F " ååååh, så snill du er, men den må jo ha kostet så mye, du..."
  • L "Frida, er det noen i hele verden som fortjener å være litt ekslusiv, så er det deg"
  • F " gråter"


Jeg og min kjære har store planer om å være litt ekslusiv i fremtiden, og føle at det er fortjent fra min sin side.
JEG har store planer om å kjenne på det å være litt ekslusiv innimellom.
Og jeg har store planer om å jobbe med mitt forvrengte bilde på penger.
Det er en del av det å bli frisk.

Men fortsatt sitter jeg her i dag, blakk, blakk, blakk... Jeg er 17 år, jeg går ikke på skole,er syk. men ingen støtte fra nav, før jeg er 18 år (som er på april).
Så takk gud for at jeg har en familie som forstår, en kjæreste som forstår, og hjelper meg litt med penger fortida. Gud, hva skulle jeg gjort uten dem?

Fler som kjenner seg igjen i dette? (dumt spørsmål) jeg vet mange kjenner seg igjen i dette. 

~Frida~

5 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg igjen så veldig veldig veldig. Jeg er av de som FÅR penger av nav. Det er ikke noe særlig å krype til korset og be pappa om lån til å betale min egen husleie, uten å kunne forklare hvorfor jeg ikke har råd til den selv. Tvinge i seg first price-is som smaker en blanding av vann og melk, fordi det var alt jeg hadde råd til... Gå den halve mila til obs for å finne det billigste... Gråte på seven eleven fordi det er dyrt og alt annet er stengt midt på natta. Snike potetgullposer ned i sekken da jeg var hjemme. Bulimien er et monster.

    SvarSlett
  2. Jeg må bare skrive at verifiseringskoden i stad var "pingsrop". Ikke at det betyr noe som helst, men jeg syntes tydeligvis det var hysterisk morsomt. Greit, jeg er sliten, men hør på det ordet da. PINGSROP. Haha :D

    SvarSlett
  3. uff ja... skjønner greia!
    bulimi er et monsteruhyre!

    SvarSlett
  4. Så bra at du har en kjærestem som er så go mot deg da :) Det betyr jo veldig mye :) <3

    SvarSlett
  5. BRA JA! jeg ville heller si mirakel-fantastisk-vidunderlig-BRA<3
    det betyr alt<3
    klem

    SvarSlett

gode ord dør sist