torsdag 7. juli 2011

opp i lyset

Jeg kommer meg ikke videre. Vekten beveger seg ikke. tankene er de samme. motløsheten og skammen er like stor. Kontrollbehobet vokser. Anoreksien holder et fast grep rundt meg.

Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre som jeg får beskjed om? hvorfor kan jeg ikke bare følge opplegget?
Hva godt oppnår jeg ved å høre på anoreksitrollet? Hva oppnår jeg ved at jeg ikke hører på det? Er det verdt det? funker det? er jeg sterk nok?
Jeg er forvirret. Det er så mange spørsmål og så få svar. Jeg tørr ikke å lete etter svarene. Jeg er redd for å bli skuffet eller å falle. Det er så vanskelig å be om hjelp også. Jeg vil så gjerne ta imot hjelp til å klare å følge opplegget. Jeg får faktisk muligheten til å være med å bestemme veldig mye selv nå. Kanskje er det for tidlig. Anoreksien tar veldig mye av den biten føler jeg. hvem er det som egentlig bestemmer? jeg eller anoreksien?

Jeg er bare så sliten og lei av å ha det slik. Jeg prøver å tenke på at jeg MÅ endre fokus nå, men jeg bare utsetter og utsetter. Hva med alt jeg vil oppleve i sommer? Jeg har jo så mye jeg vil oppleve og gjøre. Hvordan skal jeg få til det, hvis jeg ikke blir friskere og tar kontroll over spiseforstyrrelsen?
Jeg må bare bestemme meg. bestemme meg for å ta kontroll, ta ansvar og ta imot hjelp til å kjempe hver dag, hver time, hvert måltid, mellom hvert måltid, hele tiden. Jeg må ta tak i de hendene som strekker etter meg, og vil løfte meg opp i lyset. Jeg befinner meg i mørket langt langt nede. For å komme meg opp i lyset må jeg ha hjelp.
~Frida~

5 kommentarer:

  1. Dette skal du klare! Jeg vet du klarer det! Jeg har troen på deg.

    SvarSlett
  2. Ta hendene, Frida. Det er slik du blir frisk. Og jeg har forstått det som om det er det du vil? Hvis du er usikker, kan jeg fortelle at du vil bli frisk fordi det er s\å absolutt verdt det. I ditt tilfelle kommer det iallefall til å bli verdt det. Du får jo et fantastisk liv i gave. Ta i mot hendene, selv om det er vanskelig. Du er da sterk, har du glemt det? Framtidens Frida Johnsen er et blendende syn. Det mest vakre og rørende synet. Et lykkelig og fritt syn.

    SvarSlett
  3. du er sterk Frida, sterkere enn sykdommen. Du har makten til å overvinne anoreksien, og det vet jeg du vil!

    SvarSlett
  4. Sykdommen gir deg syke tanker. Tanker som ikke er sannheter. Du må bestemme deg for å bli frisk Frida. Selvfølgelig er det verdt det. Det sier alle som har klart det før deg.
    Streng kommentar men godt ment.
    Selvfølgelig kan du klare det,det finnes nesten ikke grenser for hva vi mennesker kan klare bare vi bestemmer oss for det.Og du har jo selv sagt at du alltid har vært flink,det betviler jeg ikke. Bruk flinkheten din til å være flink til å bli frisk!!
    *heia,heia*!
    Du kan få hjelp på veien,men til syvende og siste er det du som må bestemme deg for å ta frem de kreftene som finnes der et sted inni deg og bruke dem til å drepe trollet en gang for alle.

    SvarSlett
  5. Dette klarer du! Selv om det per dags dato virker endesløst og umåtelig tungt - så har du folk rundt deg som er villig til å hjelpe deg hvert skritt på den lange veien. Og med din styrke så er jeg sikker på at det går seg til - tilslutt.

    Jeg må få si at jeg heier på deg. Jeg håper hver eneste dag at ting blir lettere snart. Selv om jeg ikke kjenner deg, så håper jeg på det sterkeste at det snart blir lettere å dra Frida frem i lyset i igjen. At fornuften regjerer. At det blir lettere! <3

    SvarSlett

gode ord dør sist