tirsdag 19. juli 2011

valg

det er tungt og vanskelig og være Frida for tiden. Jeg slites imellom av ambivalens.
Tankene dras mellom det syke og det friske hele tiden, og jeg sliter med å velge handlinger ut i fra tankekaoset som er i hodet mitt. Anoreksien er veldig sterk og jeg sliter med å holde fokuset friskt og mot målet.
Føler at jeg er skikkelig i gjørma. Men det er jo slik det er, og det er jo slik det kommer til å være også, hvis jeg ikke gjør noen endringer selv. Hvis jeg ikke trosser anoreksien, vil det fortsette å være slik som nå. Er det det jeg ønsker? Nei, jeg ønsker fremgang. Problemet mitt er at jeg er så utrolig redd for angsten. Jeg går snart inn i mitt syvende år som spiseforstyrret, og har aldri turt å konfrontere angsten. Jeg har aldri trosset spiseforstyrrelsen på en helhetlig gjennomtenkt måte og med en grunn.

Når det er slik, er det på tide å ta et valg. og det er nok derfor ting er så vanskelige nå. Jeg er i ferd med å ta et valg.
~Frida~

1 kommentar:

  1. Hver dag og hvert måltid har man et valg... for "normale" mennesker er det aldri et valg å spise, som bilen trenger bensin, trenger mennesker mat. derfor er det så vanskelig for andre å forstå hvorfor mat kan være så skremmende.. det gir enorm angst i lang tid, det å spise og ha det inni seg.. Det eneste man kan gjøre for å trosse angsten, er å spise... flere ganger hver dag.. det gjør fryktelig vondt og man blir mye lei seg, en helvetes kamp.. men lover deg, det er virkelig verd det! jeg har tro på deg.. tillat deg selv å tro at du er mer verd enn å bli spist opp av det spiseforstyrramonsteret som lever inni deg!

    SvarSlett

gode ord dør sist