torsdag 4. august 2011

angsten

angsten er ikke farlig Frida. Ta deg sammen nå.

Hvordan føles det?
Det føles som om en ball av gråt, fortvilelse, forvirring og angst som ruller opp og ned gjennom spiserøret, slik at det er vanskelig å puste.
Det føles som om jeg er skitten og uren, fordi jeg har mat i magen(selv om jeg vet at dette er en syk følelse, er det en følelse)
Det føles som om de syke tankene lever sitt eget liv innenfor et område sperret av, og prøver alt de kan for å få kontakt med hender og føtter for å utføre ulike tvangsritualer. Jeg må holde igjen. Jeg må være sterk.

Det å utfordre angsten er både skummelt, fælt, ukjent og ubehagelig på mange måter, men jeg overlever på tanken at det vil bli verdt det. For nå vet jeg en ting, og det er at når jeg står i angsten og trosser spiseforstyrrelsen, er jeg nærmere målet mitt. Jeg er allerede friskere og jeg har mestret. Jeg er i ferd med å oppfylle mitt største ønske. Det ønske jeg har fortalt dere vakre lesere om i månedsvis.
For første gang. Jeg har utfordret og utfordrer angsten. Jeg er i ferd med å bli fri.
~Frida~

4 kommentarer:

  1. Føler meg skitten og uren selv m mat i kroppen. Forferdelig følelse.

    SvarSlett
  2. Øvelse gjør mester. Så lenge du utfordrer deg så selv,så gjør du så godt du kan. Stå på!

    klem

    SvarSlett
  3. Hei:)

    Dette ble veldig brått veldig sterkt for meg:) Jeg ramlet over bloggen din slik man ofte ramler over blogger på nettet; gjennom random søk på google. Denne gangen lette jeg etter bilde av Skaarøya, og havnet her i innlegget ditt om ønske om å dra dit:) Jeg er nemlig Lars Daniels tremenning, det er vi som holder til på Ishuset (to røde hus ytterst på øya). Du skriver vakkert og sterkt, og jeg får også et innblikk over hvor moden, reflektert og god LD er. Stolt av slekta:) Ekstra sterkt blir det for meg da jeg selv har kjempet den kampen du nå står i, riktignok for endel år siden. Jeg synes det er flott å høre at du fokuserer på alt du VIL få til i livet, alt du drømmer om lengter etter. Alt det et liv med en sf vil frarøve deg friheten til å gjøre og nyte. Jeg kjenner deg ikke, men likevel går mine tanker til deg. Du virker som en flott jente:)

    Velg dine omgivelser med omhu, for det er her mye av dine tanker og følelser blir, ofte ubevisst, formet. Menneskene du omgir deg med, aktivitetene du velger, bøkene og bladene du leser, nettsidene du besøker og hverdagen du former.

    Håper du kan finne ro og trøst i troen, det har jeg selv opplevd (hardbarka ateist-familie til tross)

    Og sist men ikke minst, vær ærlig med selv og dine kjære. Å skjule avler skam, hemmelighold bare opprettholder tvangspreget adferd.

    Hilsen U :)

    SvarSlett

gode ord dør sist