sondres begravelse

I går var jeg i begravelse til en vakker, omtenksom,kreativ, engasjert, glad (jeg kunne fortsatt i evigheter) gutt med navnet sondre. Min kjære firmening. Det var noe av det fineste jeg har vært med på, men samtidig så alt for trist. Det var mange tårer som ble sluppet ut i går.
Det var tydelig at sondre var en solstråle og fantastisk person, det kom frem blant alle de fantastisk fine talene. Alt var så perfekt og i sondres stil. Det var som sagt noe av det fineste jeg har vært med på, og det var minst 500-600 mennesker der som hedret sondre og var kommet for å følge sondre til hans siste hvilested. Det var vakker musikk, vakre taler, video, blomster og tårer. Det var en perfekt avskjed med sondre. Etter begravelsen var det konsert ved vannspeilet. Der ble det spilt musikk og taler.
Roser ble lagt langs vannkanten, koret sang og spilte, alle var der for å hedre sondre.
Jeg gir all skryt til de som har laget og ordnet opp for sondres begravelse. Det var det vakreste jeg har vært med på.

Begravelsen gjorde noe med meg. Det fikk frem tanker om at livet har så mange muligheter og er verdt å kjempe for. Sondre ble frarøvet sitt. For hver dag jeg gir til anoreksien blir jeg også frarøvet mitt. Jeg må bestemme meg for å leve livet mitt. For et liv er så dyrebart og vakkert om man vil.

Jeg ville gi sondre noe spesielt, så jeg malte et fargerikt bilde med tro, håp og kjærlighet på.
Farger betyr muligheter. Sondre skapte muligheter og brukte dem. Det er det ingen tvil om. I begravelsen ble nettopp bibelverset om tro, håp og kjærlighet lest opp. Det var så vakkert.

kjære sondre. Takk for at jeg fikk bli kjent med deg. Du var en fantastisk person som alltid vil ha en plass i  hjertet mitt. Takk for alt du var for alle og alt du gav av deg selv.
hvil i fred kjære venn

~Frida~