jeg er så forvirret for tida. jeg sliter med å finne ut hva jeg skal gjøre. jeg vil aller helst bare bli frisk og bli utskrevet med en gang. jeg vil aller helst bare ta en mirakelpille som hadde gjort med frisk med en eneste gang. jeg har tre alternativer.
1. adlyde anoreksien, og forbli her på østmarka i lang lang tid.
2. følge opplegget så godt jeg kan og gå opp 0,7 kg i uken.
3. ligge i sengen hele dagen, gå fort opp i vekt og bli utskrevet fort.
Det andre alternativet er mest det jeg gjør nå. Men jeg er så utålmodig og fortvilet, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å ta tiden til hjelp og holde ut.
Det som frister mest er å komme seg fort ut herifra og begynne å leve igjen. Da må jeg ha en bmi på 17.
Det er ikke noe problem å få til en rask vektoppgang med all maten og slik behandlingsopplegget er nå.
Utfordringen er hvordan jeg skal takle å se kroppen min forandre seg så raskt og det å stå i angsten.
Det jeg vil oppnå er en liten pause fra all behandling og litt ferie når jeg har nådd bmi 17. Da vil jeg skrive meg ut, gjøre alt jeg kan for å holde vekta hjemme, og være hjemme en stund, før jeg drar på levanger å tar siste kamp mot anorekien. Jeg kunne jo ha dratt rett herifra til Levanger, men akkurat nå føler jeg at jeg trenger mer motivasjon. Jeg trenger å ut i livet, kjenne hva jeg skal tilbake til. Anoreksien og bulimien kommer helt sikkert til å følge meg der også, men det vil bare bli en motivasjonsfaktor for å komme igang på levanger. For målet er jo klart. Jeg skal bli frisk.
Jeg trenger å vite hva dere tenker? hva ville dere gjort?
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
2 er det som må til! Med 3 kommer du til å bli like anorektisk igjen fort fort, tenker hvertfall jeg. Velger du 1, velger du å dø. Det bør ikke være noe alternativ, du er heldig som kan VELGE å leve.
SvarSlettHåper du velger å dra rett til levanger. Motivasjonen kommer nok til å varriere hele tiden, og når du ikke klarer å følge opplegget med så mange rundt deg, hvordan skal du da klare det på egenhånd Hjemme? Skjønner godt at du vil ut fra østmarka, men å ikke dra rett til levanger er bare å utsette det vanskelige.
SvarSlettHeier på deg :)
Klem
Det å gi opp et er ikke et alternativ. Stryk 1. Det å kjempe mot anoreksi er krevende, det tar tid og det handler om så veldig mye mer enn vektoppgang. Hvis du raser opp i vekt og så drar hjem igjen, så får du DET sjokket - i tillegg til at du ikke får jobbet med tanker og følelser i forhold til det. Det å akseptere vektoppgangen og lære seg å like seg selv akkurat slik man er, skjer ikke ved å bare spise. Det krever litt mer.
SvarSlettSå sånn som jeg ser det, så har du ett valg. Gå opp i vekt, sakte og jevnt og lære deg å takle anoreksien.
Hvis det ska gå fremover, men ikke FOR fort- alternativ nr 2! Definitivt. Og du e på god vei!
SvarSlettFriskhets stemmen i deg vet nok svaret. Det er den du bør lytte til, for det er bare den som kan gjøre deg frisk når det kommer til stykke. Det er smertefullt å være innlagt, men du er tøff. Jeg heier på deg og har tro på deg.
SvarSlettKlem
Stryk 1 og 3,du vet jo at det riktigste er alternativ 2,for du må jo jobbe med alt det andre en sf også innebærer,ikke bare maten,men tankene og følelsene.
SvarSlett<3
Det kommer an på om du klarer å holde motivasjonen oppe på Østmarka med alternativ nr.2. Det vil jo ta sin tid. Har du råd til tilbakefall?
SvarSlettJeg vet dessverre ikke hva jeg ville gjort. Kanskje nr,3, virker så grusomt meningsløst å kaste bort livet på Østmarka.
Men det er ingen lett situasjon.
Heldigvis er du sterk <3