tirsdag 27. september 2011

dagbokinnlegg

dagbokinnlegg 27.september kl. 18.30

jeg gråter. jeg gråter av tanken på at jeg har tapt. Jeg gråter fordi jeg er livredd. livredd for å miste alle rundt meg. livredd for å miste meg selv. tenk på alle drømmene mine. skal jeg gi slipp på dem for anoreksien? skal jeg legge livet mitt i en jævla sykdoms hender? jeg kommer til å dø. Frida kommer til å forsvinne. er det det jeg virkelig vil? hvorfor kan jeg ikke bare ta imot hjelp? Jeg har så utrolig mange som heier på Frida og vil hjelpe Frida til å bli sterk, slik at Frida kan få det livet hun har kjempet og kjempet for, og så sterkt har ønsket. jeg skal jo ut å reise, bli sykepleier, få barn og stifte familie med lars, leve livet mitt sammen med Lars. For å oppnå det må jeg ta et valg. Jeg må velge livet, og da må jeg begynne å spise igjen. skal jeg la med styre av en sykdom som kun vil føre meg til døden? skal jeg det? er det det jeg vil? vil FRIDA dø? nei. Frida vil leve og være fri. Det er så utrolig mange som vil hjelpe meg. hvorfor kan jeg ikke bare la dem hjelpe meg? hvor er Frida-styrken? tenk på Lars, mamma, Aurora, livet. hvordan kan jeg velge bort det? hvordan kan jeg svikte meg selv på den måten?


jeg er et vrak. jeg har ikke spist annet enn tyggis og kaffe siden fredag. jeg har latt anoreksien herje med meg. jeg har vært svak og blir svakere og svakere. Jeg prøver hardt å ta de riktige valgene. Jeg prøver å komme meg på riktig spor igjen. Jeg prøver å være sterk, men er så svak. Jeg må ta et valg.

jeg har vertfall en god nyhet. Jeg har bestemt meg for å gi prøveuken på Levanger en sjanse. Kanskje skjer det mirakler.

Takk for all støtte og kommentarer i kampen min. Jeg setter stor pris på det.
~Frida~

9 kommentarer:

  1. Bra Frida,kjempebra!

    kjempebra at du går for prøveuken!!!
    Husk, du har ingenting å tape. Blir det for galt kan du alltids droppe ut, men da har du iallefall gitt det en sjangse!!!
    Tviler sterkt på at du vil få det værre på Levanger enn du har det nå.

    Heier så sinnsykt mye på deg Frida!!!Skal sende deg masse sterk energi. Det beste er å hoppe i det man er redd for , for så å oppdage at det ikke er så skummelt som man fryktet.
    Remember: mer enn 80% av bekymringene dine blir det aldri noe av.
    tenk så mye man går og uroer seg for ting man egentlig ikke trenger bekymre seg for.
    Og ingen forventer at Levanger skal bli den endelige redningen. Men det å takke ja til å hilse på og se hva det innebærer det er en seier i seg selv og et tegn på STYRKE ,Frida!!
    Og det å være i stand til å reise dit, det er også en styrke kjære deg.
    Du har nok kommet lenger på din veg mot FRISK enn du tror Frida. Du har ikke tapt i det hele tatt.
    Du er i ferd med å mestre Frida, du møter angsten.
    Du har tatt større skritt enn på lenge. Sykdo mmen kjemper bare imot kanskje mer brutalt enn før fordi den vil ha deg til å velge seg, men du VET HVA DU VIL SØTE FRIDA!!!!
    Du vet hva du vil, og det gode vinner tilslutt.
    HOPP I DET
    VELG LEVANGER
    Ingen Prestasjonsangst, det viktigste er at du prøver. Som sagt,å dra er et SUNNHETSTEGN i seg selv, at du gjør det du frykter mest.
    Men som sagt, det viktigste er at du gjør som du nå har bestemt: DRAR og gir det en real sjangs!!
    Er så stolt av deg nå!
    *enorm kjempeklem, varme tanker til deg og bønner om at du skal føle trygghet for ditt valg*

    SvarSlett
  2. Mulig d ikke er så lurt av deg å dele så åpent om hvordan du har d/hvordan d er m deg nå? Du må finne deg selv og d kan bli vanskeligere m alle typer tilbakemeldinger du får i bloggen? D siste du trenger nå er andres synspunkter og meninger om hva du bør gjøre. Vil du leve så må du finne d svaret I DEG SELV og vil du dø i anoreksiens klør må du også FINNE D SVARET I DEG SELV. Jeg har selv vært i anoreksiens klør og husker i tilfriskningsprosessen jeg hadde utrolig mange drømmer om livet. Skulle spise d og d, gjøre sånn og slik, være der og der. Drømmer som kun lot seg realisere hvis jeg valgte LIVET som jeg måtte velge å ville leve selv. Ikke spør andre om "hva du bør gjøre". Ingen kan ville for deg, du må ville selv. Sånn er d bare.

    SvarSlett
  3. Støtter deg helt og fullt på valget ditt Frida. Av og til må kroppen og sinnet gjennomgå så mye for å finne et svar. Tenk på det som framgang i prossesen til å få leve et nytt friskt liv. Lykke til <3

    SvarSlett
  4. Gratulerer, det var fint å se! Glad for at du tok et valg om å gi Levanger en sjanse!!!

    Jeg tror på mirakler.
    Gjør det du også !! :))

    Klem

    SvarSlett
  5. Godt å lese at du gir levanger en sjanse. Hva tid blir det? Håper virkelig de kan gi deg motivasjon du trenger nå.

    Trist å lese at det ikke går så bra ellers. Håper du klarer å hente deg inn, slik at du ikke faller for langt og dypt.

    SvarSlett
  6. Så flott at du gir Levanger en prøveuke!! En frisk avgjørelse Frida, BRA!! VELDIG bra!!! Prøv å spis et lite knekkebrød i morgen, kroppen din trenger det :) Lykke til Frida, dette vinner du!! :)

    SvarSlett
  7. Du har ikke tapt. jeg har hatt anoreksi og bulimi i 5 år og er nå på vei ut av helvete. Jeg kjenner meg sterkere for hver dag. Kroppen kommer tilbake. Jeg vil vinne selv om det er sykt tøft. Prøv å bruke den styrken du brukte til å slanke deg til å spise nå. Vær sta mot spisefortyrrelsen! Du skal vinne- ikke den!

    SvarSlett
  8. Frida kjære, så utrolig lettet og glad jeg ble over å lese at du skal gi Levanger en sjanse.

    "Den som intet prøver, intet vinner", vet du.
    Ved å gi Levanger en sjanse så kan du vinne. Mirakler skjer.

    SvarSlett
  9. Kjempe glad du gir levanger en sjanse. Du fortjener den sjansen. Så får du bruke tida fram til levanger positivt. Prøv å spise litt, selv syns jeg næringsdrikk er lettere i de periodene jeg sliter med å få i meg mat.

    SvarSlett

gode ord dør sist