fredag 2. september 2011

mestringsfølelse

Jeg må bare skrive om en ting. En ting som er positivt. Jeg har funnet styrken min igjen. Saken er den at jeg har vel egentlig ikke funnet den ordentlig før nå. Jeg har bare innsett at den eneste som kan ta vare på meg på denne punktet, i denne fasen, nå(!) er JEG. Hvis jeg vil til Levanger, hvis jeg vil bli frisk, hvis jeg vil bli fri, må jeg ta ansvar nå. Styrken får jeg av å drømme. Jeg drømmer meg bort i et friskt liv, og bruker styrken til å stå imot sykdommen. Det å stå imot sykdommen vil ikke alltid si at jeg er sterk alene, men at jeg ber om hjelp. For alene mot sykdommen er tungt og vanskelig. Styrken til å be om hjelp har jeg endelig funnet. Senest i går klarte jeg å be om hjelp til å beholde maten. Senest i går spiste jeg middag for første gang. Jeg klarte det. Mestringsfølelsen er større enn anoreksifølelsene, hvertfall når jeg får bekreftelser og hjelp fra de ansatte her. Maten må ligge i magen for at jeg skal nå målet mitt, og bli frisk.
For første gang kjenner jeg på det at jeg kommer til å klare dette, og følelsen er herlig.
~Frida~

8 kommentarer:

  1. Åh, den følelsen er såå god! Håper du får en får så fin helg som overhodet mulig, og at du får kjenne masse på mestringsfølelsen og det å være Frida. Stå på sterke, du klarer dette! Jeg heier på deg<3

    SvarSlett
  2. Supert Frida! Husk i de vonde stundene også- at denne følelsen du skriver om her, den kommer tilbake!

    SvarSlett
  3. Så bra Frida!! Det var dette jeg håpet på når jeg skrev til deg i forrige innlegget.
    - Bra jobba!! :))))

    SvarSlett
  4. Way to go girl! Allj har trua på dæ, lars, familien, vennan din - det e du som har stått i veia for dæ sjøl så leng no, du har bare ikke innsett det før.. Fær te Levanger, kjemp for dæ sjøl, livet ditt og drømman du bær på. Vis anoreksien en gang for allj kæm som e sjæfen - det e du, FRIDA! Du som person har så mang utrolig fine egenskapa - det e dæm vi sett så stor pris på, det e dæm som gjør at du e Frida. Vi bry oss itj om du e 30 eller 100 kg, for oss vil du alltid vær Frida uansett, den Frida vi e så utrolig glad i <3

    - R

    SvarSlett
  5. Kjempegodt å høre, Frida! Klem fra bygget nedenfor :-)

    SvarSlett
  6. Nå skriver og uttrykker du sterke og flotte tanker. Lev dem, vær i dem :)) Gratulerer med middagsmåltidet!!! Skjønner det var en terskel, en milepæl. Og så GJORDE du det, spiste middagen! Og føler deg glad og strålende for at du har gjort det .... Det kunne ikke vært bedre :))
    LOVE

    SvarSlett

gode ord dør sist