utdate

åi åi åi... hvor skal jeg begynne.
Først vil jeg bare takke for alle kommentarene på mitt forrige innlegg.
De betyr mye for meg, virkelig.

Så, hvordan går det egentlig med Frida om dagen? jo, det går på et vis. Det er en del forandringer som har skjedd. På Mandag nådde jeg som sagt BMI 17, noe som igjen resulterte i at alle tvangsmidler ble opphevet. Ergo slutt på sondemating ved tvang hvis jeg ikke spiste. Dette var jo som musikk i anorektiske ører. Jeg sluttet å spise på dagen med andre ord. I tillegg var jeg megauheldig og hadde mange epilepsianfall hvor jeg fallt å slo hodet mitt kraftig flere ganger, så onsdag var jeg på sykehuset for en rekke undersøkelser hele dagen. Jeg fikk svar på en del spørsmål om epilepsi også. Det er greit.
Det hele endte med en økning av epilepsimedisin, som heldigvis har hjulpet. Det er slitsomt å ha så mange anfall hele tiden. Men jeg er i bedre form nå.
Torsdag var det ny veiing, som selvfølgelig viste at vekta var gått ned et par kilo siden mandag.
Anoreksien kjempet og kjempet i mot, men jeg klarte å samle nok friske tanker og vett til å kommme fram til en plan jeg skulle legge frem på behandlingsmøte.
Resultatet fra behandlingsmøtet var at jeg skulle få opprettholde den vekten jeg er på nå, fordi jeg føler det er en vekt jeg kan akseptere og klare å holde. Jeg er fornøyd med kroppen min nå.
Det ble derretter laget en slags avtale/kontrakt som jeg skulle følge.
Denne kontrakten har virkelig hjulpet meg når jeg har stått i vanskelige valg. Da har jeg retningslnjer å forholde meg til.
Jeg velger å dele den med dere.

kontrakt/avtale 22.09.11
-være på Akuttpost 4 fremdeles
- være mellom 44-45 kg
- følge kostplanen og alle måltider
- prøve å holde meg unna bulimiske tendenser
- være åpen, ærlig og skape et samarbeid med personalet/behandlingsteamet 24t/7
- IKKE kaste opp!
- fortelle personalet hvordan jeg har det, og be om hjelp når jeg trenger det.
- veiinger mandag, torsdag og lørdag
- jobbe med tanker og følelser med personalet og psykologen min
- null selvskading - be om hjelp!
- null paracetintox(viktig)
- kjøp bare mat som inngår i kostplanen.
- si fra hvis jeg har hatt en bulimisprekk, har tanker om en bulimisprekk eller har lyst på.
- ha en konkret avtale om gjøremål og tid ved utgang
- utgang ved avtale
- dagsplan for å unngå tvangsritualer og tvangstanker
- 1 times oppfølgning i sengen etter hvert måltid
- Jeg skal ta ansvar for å få i meg nok mat for å opprettholde vekten selv.

avtalen er herved signert.

Den største utfordringen har vært å fått i meg nok mat. Jeg tviler på at jeg har klart å opprettholdt vekten. Det er nok noe jeg virkelig må jobbe meg. En annen ting er følelsene jeg har når jeg spiser. Jeg føler meg skitten og fæl etter jeg har spist. Det er noe jeg ønsker å jobbe med fremover. Jeg har vært veldig flink til å be om hjelp til å sortere friske og syke tanker, jeg har bedt om at badedrøren min skal bli låst for å unngå oppkast, jeg har virkelig jobbet med meg selv. Det har vært og er vanvittig hardt når anoreksitrollet brøler og beordrer konstant. Men jeg har gang på gang prøvd å satt ned foten. Det er vanskelig og jeg er i tvil om jeg kommer til å klare dette. Jeg har alt ansvar selv nå, og nissen er fortsatt med. Den roper og brøler og overbeviser meg med løgnene sine. Men på et eller annet tidspunkt må dette skje. Jeg må prøve å ta ansvar for å gjøre de riktige friske valgene.

Ellers har det vært utrolig herlig å få fri utgang igjen. Det er utfordrende å få forbi godterihylla, paraceten, ikke trene, bare gjøre friske valg. Men jeg har klart det, og det har vært herlig.

Jeg har følt meg som Frida mens jeg har vært ute. Jeg har fått kjent litt på livet igjen. Det er så mange ting jeg har så lyst å gjøre nå. Deperesjonen har sluppet taket, jeg har begynt å pynte meg igjen, fått mer ut av dagene,

I dag har alt gått veldig bra, untatt maten. Jeg tørr liksom ikke å satse. Jeg tørr liksom ikke å spise nok og utsette meg for angsten som kommer etterpå. Samtidig vet jeg hva jeg må, men det er noe annet å gjøre det. Jeg velger mellom livet og døden. For hver bit jeg klarer å ta velger jeg livet.
Ellers har jeg vært ut sammen med Lars i dag. Det var så utrolig deilig og herlig å gjøre friske ting sammen med han igjen. Bare han og jeg. bare oss. ingen sykdom. Vi dro på en liten shoppingrunde og derretter til hybelen hans og sang og spilte litt. Det var herlig å synge igjen.
Jeg kjenner at Frida er på vei tilbake, men jeg kjenner også at anoreksien er veldig sterk. @Dette er vanskelige greier. Det er en kamp. Jeg må bare tenke at jeg må brette opp armene, holde min del av avtalen og kjempe for livet mitt. Det er faktisk det jeg må gjøre. Kjempe meg tilbake til livet. Frodi jeg fortjener å leve nå.
Det var også møte med Levanger i dag. Jeg fikk stilt en del spørsmål og fikk svar på alt jeg lurte på. Vi ble enige om at jeg ikke var helt klar for et opplegg der enda, så jeg skal fortsette å stå på venteliste der. Det er godt å vite at det kommer flere tog dit enn det som går 10. oktober.

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til morgendagen. Da skal jeg på kino med mamma, stefaren min g Lars. Det er herlig å få gjøre friske ting igjen.
~Frida~