torsdag 1. desember 2011

eksponeringsterapi

Det er torsdag. Torsdag betyr veiing. Vekten i dag viste 100 gram opp.
Legen kom inn i dag ville snakke med meg om dette. Han ville øke opp sondematen igjen, og angsten eksploderte inni meg. Nå gjør jeg ikke annet enn å trene, og da må jeg trene enda mer. Jeg var klar på hva jeg tenkte om saken. "kan dere ikke hjelpe meg å bryte tvangen istede. Det er jo den som hindrer meg i å gå opp i vekt" Legen var svært tvilende, men gikk med på å gi meg en sjanse. Så nå har jeg frm til mandag å bevise at jeg skal klare å bryte all treningstvangen. Jeg har allerede klart det en gang i dag.
Fra å gå 200-300 runder rundt sengen + 200 pushups til 50 ganger rundt sengen + 50 pushups.
Det er tøft, men jeg skal klare det. Jeg er litt overasket over hvor bra det egentlig gikk. Jeg bad om hjelp av personalet til å telle for meg slik at jeg ikke skulle bli fristet til å gå mer eller trene mer.

snart får jeg besøk av pappa. Han kommer fra jobb i polen, og har med diverse godsaker til meg. det blir godt med litt besøk.

så er det bare å holde ut angsten og ikke la anoreksien ta overhånd og få meg til å trene masse.
Før det første sliter det meg helt ut og jeg blir drittlei, selv om det får meg til å føle meg ren. Men det får konsekvenser av at jeg ikke går opp i vekt. sondematen økes, noe som gjør alt verre for meg, i tilleggg tar det lengre tid før jeg kommer meg ut.


~Frida~

3 kommentarer:

  1. Du vil vel ikke være på Østmarka hele livet? la legen og de som jobber der hjelpe deg og prøv å la være å trene så mye for da øker de som sagt sondematen.
    Det er ikke et liv å være innlagt på Østmarka hele livet eller.

    Så hvis du ønsker å bli frisk så stå på.

    SvarSlett
  2. Enig med overstående. Vil du være på østmarka hele livet, så tren deg i hjel og sult deg når du får muligheten. Hvis ikke må du stå på! Noe jeg håper du gjør! Det er og blir ditt valg å bli frisk og fri, du som må gjøre hele jobben. Vanskelig selvfølgelig, det er mye som er vanskelig her i livet.

    SvarSlett
  3. Selvsagt vil man ikke väre innelåst og bli tvangsforet!Men når anoreksien har så enorm stor makt som hos Frida,så kjennes det som at det er den som bestemmet alt.Alternative tanker er der,men for å få de fram i lyset,er det en forutsetning at kroppen ikke er i sukt lengre,og at vekten öker.Vanskelig for andre å forstå når man knapt forstår det selv.

    Stor klem til deg Frida:)
    Anita.

    SvarSlett

gode ord dør sist