mandag 5. desember 2011

hvordan bli glad i seg selv

jeg er på godt vei opp i vekt igjen nå. Alle sier " så godt og bra du ser ut nå Frida".
Det er så vanskelig når noen sier det. Jeg takker og smiler, men inni meg skjærer det.
Jeg klarer ikke å bli glad i kroppen min. Jeg klarer ikke å se meg selv i speilet å smile. Nå er det slik at jeg gråter når jeg ser meg selv i speilet. Jeg vet at jeg ser i speilet gjennom anorektiske tanker og at det er anoreksien som tolker det jeg ser, fordi tall som BMI og vekt lyver ikke. Jeg må bare tenke at jeg må forholde meg til realiteten. Jeg er ikke tjukk, uansett hvor motbydelig, fæl og feit anoreksien brøler til meg at jeg er. Men gud hvor vanskelig det er. Det er en konstant krig som bare har blitt verre med årene. Sannheten er at jeg aldri har vært glad i meg selv. Jeg har levd på falske smil og masker. et meget lavt selvbilde, men en perfeksjonismebehov som gjorde at jeg mestret alt perfekt, som igjen fylte mitt tomme selvbilde med selvtillitt.

Det jeg vil fram til er hvor utrolig vanskelig det er å bli glad i seg selv, når man aldri har vært det, og når man i tillegg har opplevd ting som har gjort at selvhatet har blitt verre og verre.

"Det går ann" blir jeg fortalt. Men for meg er det umulig.

hvis noen gir meg komplemang klarer jeg aldri å ta til meg det. "Du er full av ressurser, egenskaper, evner og omsorg og liv, hvorfor sitter du her?" sier ofte de som jobber her til meg.

Hvordan bli glad i seg selv, når selvhatet aldri har vært større?

Jeg mangler 6 kg til utskrivelse, og allerede nå sliter jeg enormt med å bare se meg selv i speilet. hvordan skal jeg kunne klare å leve med meg selv 6 kg tyngre. Jeg kommer aldri til å klare å bli glad i meg selv da? Jeg blir kvalm av tanken på å over 50 kg. Jeg takler det ikke. er det anoreksien som snakker nå? Jeg er forvirret? Jeg bare vet at jeg ikke kommer til å klare å holde meg på den vekten som de vil ha meg på. Vekten som kalles normalvekt.

uff, dette ble bare tull og anorektisk.
~Frida~

8 kommentarer:

  1. Jeg skjønner godt at det føles umulig, men det er ikke det, bare veldigveldig vanskelig...Jeg kan desverre ikke gi deg noen magisk løsning eller tryllestøv(but I wish I could!) <3

    SvarSlett
  2. Håper ikke du skrives ut til ingenting. Du vil nok da uansett falle tilbake på nær-død-vekt og d vil ta lenger tid,om du i d hele tatt har mer tid, til å oppleve en jul m ekte glede.

    SvarSlett
  3. Sjønner virkelig at dette er tøft for deg Frida.
    Ei jente på 18 skulla ha sluppet å gå igjennom dette helvetet av en sykdom. For det er virkelig det det er..
    Tenker på deg
    <3

    SvarSlett
  4. Desverre er det et helvete för det blir bedre.Hva hender etter du skrives ut?Hvilket hjelpenettverk har du hjemme?Vil ikke at du skal måtte igjennom det jeg og mange andre har,å gå inn og ut til tvangsforing uten å få endret på de anorektiske tankene.
    Mange klemmer og godt tanker til deg,vennen:)

    SvarSlett
  5. denne videoen kan kanskje hjelpe deg, den illusterer godt kampen din, som forsåvidt er vanskelig men mulig. http://www.youtube.com/watch?v=z-wyaP6xXwE&fb_source=message

    SvarSlett
  6. Det å bli kjent med seg selv er en prosses som tar tid og som krever refleksjon. Etterhvert som du kommer mer i kontakt med deg selv, vil du oppleve hvor deilig det er å være seg selv. Hva føler jeg nå ? Det å kjenne etter hva jeg føler og å sette ord på det. Prøv å ta innover deg et komlement. Det å føle seg verdsatt. Jeg vet det er tøft akkurat nå. Med tiden vil nok disse gode følelsene komme . <3

    SvarSlett
  7. Frida. Du e ei nydelige jente, så nydelig at andre e misunnelig på dæ. Men æ vet litt om koss du har det, ingenting av det andre si hjelp. Det e bare du selv som klare det her, og det e bare du som kan fortell dæ selv at du e nydelig. Du har mange som følge dæ igjennom dem bloggen her, og som har trua på dæ!

    Klem <3

    SvarSlett
  8. åh, æ har så lyst te å bank det i dæ. Sitere Sanne og si at du e så nydelig at andre e misunnelig på dæ. Men kom dæ opp i vekt, selvtilliten kjæm etter seinar!

    Savne dæ fortsatt kjempemasse! Og håpe med hele mæ at du gjør en innspurt no mot jul, så du får kom heim en liten tur <3

    SvarSlett

gode ord dør sist