torsdag 26. januar 2012

to steg tilbake.. eller flere

I dag tok alt en ny vending gitt. I går ble jeg velsignet av biskopen, og i morges stod jeg på vekten og ha gått ned 5 kg siden forrige uke. Psykisk og fysisk ustbabil, redd, full av angst, utmattet.

Anoreksien i meg prøvde å forhandle, men til ingen nytte. Nå er jeg nesten på nivå som når jeg kom inn her på oktober igjen, tre kg mer. Nå er det tilbake til strenge rammer og kostliste med konsekvenser. Sonden rett i hvis jeg ikke spiser. Vekta skal opp. Jeg er bare et skremt offer gjemt inni et monster som herjer. Anoreksien får meg til å rope, sparke i dører og vegger, kjefte og banne på de ansatte osv.
Jeg har så langt fått i meg det jeg skal i dag, men etter mye krangling, kjefting og roping. I sted besvimte jeg nesten fordi jeg var så sliten.

Jeg er så sint og trist. Jeg hadde så mye å glede meg til, og under møtet i dag delte jeg noe jeg virkelig skammer meg over og synes var vanskelig å fortelle. Det krevde mye av meg med andre ord. Men legen gadd nesten ikke å høre på det jeg hadde å si en gang.

De bryr seg ikke om noe, de tar ingen hensyn om til meg. FRIDA! Jeg blir bare behandlet som en sykdom igjen bare fordi jeg er lav i vekt igjen.

Jeg er sint, fortvilt, redd, forvirret, full av angst og lite frida nå...

Beklager... jeg er så svak! Jeg tente et lys i går i kirka for styrke og mot, jeg spiste et stykke brød og dyppet det i vinen for styrke og mot. HVOR ER DET!
~Frida~

10 kommentarer:

  1. Der svarte du vel egentlig på spørsmålet du spurte om på innlegget under...?

    SvarSlett
  2. Der svarte du vel egentlig på spørsmålet du spurte om på innlegget under...?

    SvarSlett
  3. Hei kjære Frida:)

    Jeg ville bare støtte deg i, minne deg på, eller si til deg at det du kjenner inni deg er viktig. Ditt prosjekt, det du prøver å få til er viktig! Vet selv hvordan det er når det eneste prosjektet alle andre rundt deg holder på med er vekt, bmi, tvang og kalorier. Og selvfølgelig er det viktig at hele Frida skal leve. Men det er ikke alltid så lett å få formidlet, eller at andre skjønner det man strever så hardt med inni seg. Kanskje en ikke vet det helt selv heller.
    Jeg er sikker på at du kommer til å finne alle brikkene:)

    klem madeleen

    SvarSlett
  4. Frida du har hatt omgangssyke, og gikk ned på grunn av det. Selv hadde jeg det i jula og gikk kanskje ned 5 kg jeg og, men hvis du bare fortsetter å spise maten du skal, vil du gå opp og komme på rett kjøl igjen. Så enkelt og vanskelig er det! :) lykke til Frida, du er sterk, og det vet du!

    SvarSlett
  5. Ikke la dette knekke deg, Frida. Det blir mer og mer tydelig at du vil ut av denne pokkers sykdommen, og det krever noe enormt. Om du kan klare det? Javisst kan du det!!
    Om sonde og tvang må til akkurat nå, so be it. Det kommer den tid hvor du kan se tilbake på denne tiden og prise deg lykkelig over at de tok sykdommen såpass på alvor. Denne tvangen de driver med er ikke for å plage deg, det er for å redde deg fra en sykdom som lurer bak hvert hjørne. Den vil prøve å finte deg ut der du minst venter det.
    Det vil føles urettferdig NÅ, men senere vil du forhåpentligvis innse at det var nødvendig.

    Du VIL få mulighet til å skinne, du vil få muligheten til å LEVE.

    SvarSlett
  6. Personalet vil deg vel,Frida,selv når du fortslte legen om "det".Saken er den at du fortsatt er så fanget i sykdommen,at du fungerer kognetivt dårlig.Da har du ikke styrke nok til å jobbe med det.En forutsetning for å få til det,er at du er godt nok ernært.Dit kommer du.Modig av deg å fortelle det,det skal du ha all ros for,og d står d respekt av.You kan do this,Frida.YOU GO GIRL:)

    Klem

    SvarSlett
  7. Vil gjenta setningen over her:

    En forutsetning for å få til det, er at du er godt nok ernært.

    Det må du huske på du og Frida. Hvis du skal få det livet du ønsker deg.

    SvarSlett
  8. signerer Anita her. Hun har kommet LANGT, og vet hva hun prater om!

    SvarSlett
  9. Tusen takk Tine.Så utrolig godt å høre:D

    SvarSlett

gode ord dør sist