søndag 5. februar 2012

helgen + kjærestebesøk + drømmer

Ja, da var nok en helg gått. Jeg må si at jeg har kommet meg godt igjennom den egentlig. Jeg har gjort mitt beste, og det har jo gått greit. Jeg har overlevd både angst, uro, flashbacks og ensomhet og anoreksibrølinger, og jeg har fullført måltidene.

Jeg har vært mye lei meg, eller det har vært mye følelser hele tiden egentlig. Men jeg har blitt sterkere nå enn jeg var før helgen, og har klart å be om hjelp og samtaler. Det har hjulpet litt. Når anoreksien tar overhånd og tar over tankene mine har jeg ofte prøvd å tenkt høyt sammen med personalet for å tenke friskt igjen. Så har jeg virkelig benyttet meg av musikk. Jeg har fått mye ro av musikken.

I går kveld var Lars på besøk hos meg. Det var utrolig godt å se han igjen. Han hadde jo vært på besøk til meg forrige torsdag, men det var jo den dagen ting begynte å skli ut litt. Jeg husker ikke at han har vært her. Jeg husker generelt lite fra torsdag til søndag da. Men han beskrev meg som "borte". Det var noe helt annet enn forventet som møtte han da han gikk inn på rommet mitt forrige torsdag. Der satt ei jente på sengekanten og så ut i lufta og vugget frem og tilbake. Da han prøvde å få kontakt med meg, fortsatte jeg bare å stirre ut i lufta og vugge frem og tilbake. Han sa at han satt i tre kvarter på gulvet foran meg og holdt meg i hånden uten å få noe kontakt med meg. Så skulle han bruke et tidligere triks for å bryte gjennom. Med et lite håp tok han frem gitaren og begynte å spille. Da reiste jeg meg og begynte å gå rundt i rommet og skrape i veggene, mens han sang "bed of roses". I det han sang "I wanna lay you down in a bed of roses", knelte jeg på gulvet og fikk epilepsianfall. Så ble jeg visstnok båret opp i senga mi. min kjære måtte se meg ligge krumbøyd i ryggen og riste og himle med øynene. Etter anfall sovner jeg alltid. Det er temmelig utmattende og tar mye energi. Jeg spenner hver eneste muskel i kroppen. Så satt han ved sengekanten min og holdte meg i hånda i en times tid. hånda som bar ringen jeg fikk av han, og hånda hvor det stod "UKM" med stor skrift. Det hadde jeg gledet meg til. Så kom legen og personalet inn for å vekke meg. Jeg var tung og vekke, og var like mye borte som før anfallet. Jeg bare satt og vugget og nynnet og plystret innimellom. Legen prøvde å få kontakt med meg også.  Hun undersøkte meg og lyste i øynene mine med lommelykt. pupillene var store, og plutselig fikk jeg et nytt anfall. Denne gangen fikk jeg medisin så kroppen fikk slappe av. Så sovnet jeg igjen.
Slik beskrev Lars det. stakkars han. Men når han kom inn til meg i går, var det jenta si han møtte.
Siden jeg ikke var tilstede da han opptredde på UKM med en utrolig fin sang med mye Frida i, sang han den til meg i går. Jeg satt der helt målløs. Teksten og melodien var magisk. Det var så ekte. Jeg var målløs. Så fikk jeg en nydelig blomst, og et brev som jeg ikke har åpnet enda. Jeg vil vente litt. Til jeg blir enda mer Frida. Vi koste oss skikkelig. Snakket masse om artige ting vi har opplevd sammen, og ting vi skal oppleve. Så fikk jeg en kjempenyhet. Hvert år blir det arrangert noe som heter Kibneb-festival der jeg bor, hvor det kommer skuespillere fra Trøndelag Teater og er med på en forestilling vi kaller jordbæroperaen. En slags musikal. I fjorsommer var jeg og Lars også med på jordbæroperaen og fikk god kontakt med skuespillerne. En av dem er Hans Petter Nilsen, som har jobbet på Trøndelag teater lenge. Han har hovedrollen i et stykke som går nå. Poenget er at Lars møtte Hans Petter på bussen og så fortalte han litt om meg osv, så sa han at han kunne fikse gratisbilletter til oss. Det håper jeg virkelig lar seg gjøre, for jeg har kjempe lyst. Tusen takk Hans Petter. stykket heter Arturo Ui, og du kan lese om det her.
Det var vertfall kjempe koseelig med besøk og godt å treffe kjæresten sin igjen.

Ellers i helga har jeg gjort litt skolearbeid. Noe jeg er litt stolt over å ha klart, i forhold til hvordan formen har vært den siste uken. Det er mye følelser, mye angst og mange mange tanker.

Jeg sover en del, og da drømmer jeg. Hver drøm føler jeg betyr noe. Det er drømmer om ting som har skjedd og ting som omhandler ting som skjer nå. Jeg prøver å tenke over hva budskapet i alle disse drømmene er, derfor skriver jeg dem ned. De føles litt som små puslespillbrikker som blir kastet på meg, og da blir jeg superivrig og vil sette sammen puslespillet med en gang. Det gjør meg også forvirret, fordi jeg får en del åpenbaringer og det går opp ting for meg. Både gode og dårlige ting. Men hver drøm er viktig. Jeg høres sikkert skikkelig overtroisk ut nå, men det er jeg ikke. Drømmene mine er hårreisende aktuelle og har store sammenhenger med alt som har skjedd og som skjer i livet mitt.
Det gjør meg forvirret, redd, men også motivert til å se helheten.
Jeg vil gjerne fortelle litt mer om disse drømmene senere når jeg har ting litt mer klart. Foreløbig er de trygt nedskrevet i dagboka mi, slik at jeg kan jobbe med de fremover.

Vel, helga er over. Jeg har klart den veldig bra. I morgen er det mandag. Både gruer meg og gleder meg til det. Veiing og følelser rundt det er verst, men så kommer psykologen min også da, og så er det jo en ny uke, ny samtale med behandlere og mulige endringer siden ting har gått så bra i helga.

~Frida~

6 kommentarer:

  1. Naaaw :D Lars er så romantisk av seg! Å sangen var nydelig! tenkte med en gang på deg

    SvarSlett
  2. wow, du imponerer meg! Synes du jobber så hardt!

    madeleen

    SvarSlett
  3. Godt å lese at du har hatt en bedre helg.
    Håper du får en god uke♥

    SvarSlett
  4. Arturo Ui er GENIALT, jeg håper du kommer deg dit <3

    SvarSlett
  5. jeg fikk faktisk helt tårer i øynene av å lese. tenker på Lars som bare virker så ufattelig sterk, tålmodig og glad i deg! dere virker så uslåelige og omtrent uknekkelige sammen og med sangen og musikken! imponert av dere, og vil virkelig rose kjæresten din for at han er så støttende og viser deg så mye kjærlighet! for det fortjener Frida :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tnåh... takk for det. Vi har noe helt spesielt og unikt og uerstattelig sterkt sammen, og det er jeg evig takknemlig for. Han er helten min, og vil alltid være det.
      klem <3

      Slett

gode ord dør sist