hva er egentlig livet? hva er tiden`? og hva med fremtiden.
så msange spørsmål, så få svar
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Det der høres ut som surre-tanker som ikke driver deg fremover på den positive veien. Hvis du vil bli frisk og få et liv, må du gjøre det som er nødvendig for å få det. Ikke lur deg selv. Håper du blir i stand til å forstå disse tingene selv også. Lykke til!
SvarSlettI følge Douglas Adams er det ultimate svaret på livet, universet og alt mulig 42.
SvarSlettNår det kommer til tiden, er det noe folk flest gjør det beste ut av. Dessuten må vi akseptere at tid ikke er fullstendig adkilt fra og uavhengg av rom. Derav benevnelsen Space-Time, eller romtid. Mennesket er så heldig (eller uheldig) at vi bor på jorden, og i følge den generelle relativitetsteorien vil jordens nærvær bøye romtiden så mye at tida går saktere her enn den ville ha gjort et annet sted uten samme påvirkning fra grvitasjon. Altså, gravitasjon påvirker tid.
Vi mennesker tendenserer til å måle verden i tid. For eksempel definerer vi ett sekund som varigheten av 9192631770 perioder av strålingsom stammer fra overgangen mellom de to hyperfine nivåene til grunntilstanden av cesium 133-atomet. http://physics.info/time/hyperfine.html
Fremtid? http://en.wikipedia.org/wiki/Light_cone
Og ja, det er surre-tanker! Slutt å tenk, og lev!
Det er det du vil definere det som...
SvarSlettHar du en bedre definisjon? Personlig har jeg ikke sagt noe om hva min definisjon på livet og tiden jfr nåtid, fortid, fremtid, men en konsis utgreielse om hva tiden faktisk "er"; ifølge noen tenkere innenfor fysikk. Selvfølgelig skjønner også jeg at kanskje disse spørsmålene er stilt retorisk, uten ønske om svar. Og at de nok stilles i et mer filosofisk/psykologisk perspektiv. Men fysikk har vel ingen vondt av. Så din påstand om at "det er det du vil definere det som", er nåja, en påstand.
SvarSlettDet var et svar til Frida, som jeg antar tenker veldig filosofisk her. Det finnes neppe svar, andre enn de hun selv velger å gi verdi. Hva er liv, hva er mening osv, der så forskjellig fra person til person.
SvarSlettLa oss si at alt vi omgir oss med er fullstendig nøytralt. Alt er atomer, alt er energi, alt er nøytralt og helt uten verdi, mening eller følelse. Her kommer sjelen inn - for å gi alt sammen mening, verdi og følelse.
SvarSlettVi fødes inn i en kropp, den er nøytral, uten mangler, fullstendig slik den skal være. Gjennom å være i kroppen, erfarer vi akkurat det vi skal oppleve i dette livet. Med vårt sinn, verdisetter vi også oss selv. Individet fødes inn i en forunderlig verden - og vi starter med å beundre alt vi ser rundt oss!
Men sinnet vårt er en slu venn. Det automatiske beundringen av alt vi sanser rundt oss, gir grobunn for logikkens tanke om at den som beundrer, ser opp til noe - den står dermed under alt det andre.
Og slik lever mennesket livet - ved å tro at det mangler noe for å nå "opp". Ut fra denne tanken har mennesket formet sin verden.
Det var aldri noe over , det har aldri eksistert noe under. Avslører du det, har du funnet en skatt.
Vi er skapt av kjærlighet, men vår bevissthet har ingen begrep om seg selv. For å ha begrep om seg selv- må noe splittes opp for å erfare seg selv fra to sider på samme tid. Mørket er et nøytralt bakteppe for lyset. Lyset får ingen konturer uten det mørket som skiller lyset fra seg selv.
Våre øyne blendes og forhekses av konturene -
vi gir konturene navn, ord, tanker.. objekter blir skapt.
Alt som vi omgir oss med er i utgangspunktet nøytralt, et spill i lyset. Alt blir gjennom vår begrensede bevissthet om oss selv vurdert, validert, gitt mening, tillagt følelser, dømt som meningsløst, urettferdig, rett eller galt. Objekter blir malt av våre erfaringer med oss selv. Følelser er kjærlighetens konturer. Konturene er forførende. Et spill. Et skinn. Noen konturer tiltrekkes jeg av, andre skaper sinne, hat og sorg. Kjærligheten er det bakteppet alt oppstår i.
Jeg kan ikke gi eller få kjærlighet. Ingen kan frata kjærligheten.
Jeg ER kjærlighet. Men jeg kan bli fratatt troen på at jeg kan få eller gi kjærlighet.
Det er helt greit. Fordi jeg trenger ikke tro på kjærligheten. Jeg trenger ikke tro, men tillit.
Jeg trenger ikke kjærlighet - jeg trenger ikke noe jeg allerede ER..
Livet har ingen mening. Livet ER mening. Livet kan ikke fratas mening. Men min tro på at livet har mening, kan forsvinne. Det er helt greit. Fordi da kan jeg finne tilliten - TILLITEN til at livet ER meningen.
Bevisstheten er ikke fullkommen uten mitt perspektiv. Bildet er ikke fullkomment uten mine valører.
Min eksistens er en bekreftelse i seg selv.
Hvert individ har akkurat de øyne kjærligheten skal ha for å erfare seg selv.
Ønsker deg alt av gode valører.
~Camilla