lørdag 26. september 2015

Friheten- bort fra bulimi

 Jeg har fått endel spørsmål om jeg kunne skrive litt om hvordan jeg plutselig fikk bulimien under kontroll. Det kan jeg selvfølgelig prøve på, i håp om at det kan hjelpe andre også.

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser halve livet. Jeg kan skrive litt hvordan mitt forhold til mat har vært og hvordan det er i dag. Tidligere hadde jeg et veldig forvrengt forhold til mat. Jeg var livredd for absolutt alt som inneholdt kalorier. Absolutt alt. Uansett om det var snakk om 20 kalorier eller 500 kalorier hadde jeg alltid en ubeskrivelig angst hver gang det var mat i magen min. Det gav meg en følelse av at jeg var skitten. Den følelsen var lammende fordi jeg hadde så mye angst knyttet til den følelsen. Mat i magen skapte skittenhetsfølelsen som igjen fremprovosere traumer fra min barndom.
Hvis jeg hadde mat i magen kunne jeg trene i timesvis for å få kaloriene bort til forsvinne. Følelsene til å forsvinne.
Plutselig oppdaget jeg at jeg kunne kaste opp maten. Følelsen av å kunne kontrollere disse følelsene maten i magen fikk frem,gav meg en følelse av ro i kroppen. Jeg kunne kontrollere å få skittenhetsfølelsen ut av kroppen min. Hver gang jeg kastet opp ble jeg ren igjen. Dette ble en besettelse og avhengighet. Jeg hadde mange forvrengte tanker rundt mat og kroppen min.
Jeg hadde og har blant annet en følelse om at enten gjøres noe 0% eller 100%. Ift trening trente jeg enten ingenting eller hele tiden. Ift mat spiste jeg enten ingenting eller alt,og lot bulimien herje.
Jeg hadde så forvrengt forhold til mat.
Jeg prøvde i mange år å finne ut hvordan jeg kunne få et mer normalt forhold til mat,hvordan jeg skulle få bulimien under kontroll eller hvordan jeg skulle få endret tvangstanker. Det var alltid alt eller ingenting,alt annet skapte uutholdelige angstanfall. Så jeg ungikk å gjøre noe annet enn å forholde meg jeg tvangstankene.
Jeg prøvde så hardt. Men angsten og "bivirkningene" av å eksponere meg ift mat skapte så mye ubehagelige følelser. Jeg klarte det aldri. Jeg klarte ikke å stå i følelsene.
Så hva skjedde?

I dag har jeg kommet til et punkt at jeg ikke kan kaste opp. Pluss at kroppen min er så svak og svekket. Dette handler om at jeg har den alvorlige selvskadingen min. Jeg hadde ikke noe valg. Magen min tåler ikke belastningene av oppkast. Etter over 50 operasjoner tåler den ingenting. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det. Det viktige her er at jeg måtte slutte å kaste opp for å unngå fatale konsekvenser. I tillegg trengte kroppen mye proteiner for å gro sammen etter hver operasjon.
Så jeg begynte å spise små måltid flere ganger om dagen. Det var helt forferdelig mentalt. Men for hvert måltid sier jeg til meg selv. "Kroppen min trenger dette og bruker det for å overleve". Jeg måtte gjøre dette. Jeg hadde ikke noe valg. De små måltidene var vanskelig i starten, men nå er jeg mye mer trygg. Eksponering. Det er slik det fungerer. Etter en årevis med  kamper mot maten, ble jeg ettervern trygg nok til og akseptere den. Det å spise små måltider i løpet av dagen gjorde at trangen til å overspise forsvant mer og mer. Kroppen får det den trenger nå. I tillegg tillater jeg meg godteri i løpet av en dag også.
Jeg måtte finne noe som funket for meg. Så selv om det er et sterkt ubehag mange ganger om dagen av å ha mat i magen og akseptere at kroppen min har systemet fullt av det jeg er mest redd for i hele verden, så vet jeg at kroppen min trenger meg. Jeg må avsløre løgntankene sykdommen kommer med.
det å slippe bulimien er helt fantastisk. Det er en befrielse jeg ikke kan forklare. Det å spise og mestre maten er også en befrielse.
Jeg skrev dette innlegget i håp om å hjelpe andre. Hvordan unngå bulimi?
Min situasjon med at jeg ikke hadde noe valg,er kanskje noe som er litt spesielt. Det er ikke mange som står i akkurat samme situasjon. Men hos alle dere andre dreier det seg mye om det samme likevel. Det handler om at dere skylder kroppen deres dette og ikke minst dere selv. Denne følelsen av å bli fri fra denne avhengigheten av mat som egentlig handler om å kontrollere følelser,er noe jeg unner alle. Jeg tenker at det er en fin måte å starte på slik som jeg gjorde det. Små måltider og motiverende tanker,pluss at kroppen trenger det.
Masse lykke til alle fightere der ute.
~Frida~

10 kommentarer:

  1. Kjære Frida!!

    Tusentakk for at du forteller!
    Takk for at du er så ærlig, og ikke pynter på noe..
    - Jeg kjenner meg så godt igjen mtp å kaste opp
    følelsene og handlingene, for så å få «en indre ro»!
    - En «renhetsfølelse», for da fikk jeg opp det «skitne»,
    det jeg følte jeg ikke skulle ha i meg...

    Jeg har ofte tenkt; kan dette ha noe med misbrukene
    jeg opplevde i barndommen; som jeg holdt skult;
    ingen skulle vite det.. Skammen, skyldsfølelsen jeg fikk.
    - For dette var min hemmelighet...
    - Nå kastet jeg opp alle følelsene av «uforståelig uro»,<
    for å få en indre ro...

    Takk for at du forteller så ærlig om dine opplevelser og erfaringer, Frida!
    - Du har vært igjennom en kamp få, om noen, kan forestille seg,
    og jeg er så glad for at du valgte LIVET...

    Og det du forteller;
    «Jeg måtte finne noe som funket for meg.
    Så selv om det er et sterkt ubehag mange ganger om dagen
    av å ha mat i magen og akseptere at kroppen min
    har systemet fullt av det jeg er mest redd for i hele verden,
    så vet jeg at kroppen min trenger meg.

    Jeg må avsløre løgntankene sykdommen kommer med.
    Det å slippe bulimien er helt fantastisk.
    Det er en befrielse jeg ikke kan forklare.
    Det å spise og mestre maten er også en befrielse.»

    - BARE det å lese dine ord, er inspirasjon, Frida!
    Det å se at det går ann, det å se at man kan klare det!

    - Det å bli «fri fra denne avhengigheten av mat,
    som egentlig handler om å kontrollere følelser»...

    - Tusentakk for at du deler med oss, Frida!
    Takk for at du gir meg håp.
    Takk for at du fortsatt holder lyset og håpet tent,
    med at du deler dine ord og erfaringer <3

    Klem og gode tanker sendes,
    Kjerstin!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord. Utrolig godt å få slike tilbakemeldinger. Så taķk for det.
      MenIngen var å gi litt håp, så det var flott at jeg klarte det.
      Jeg tror nok at hvis du opplevde overgrep og misbruk som barn, og du kjenner deg igjen i ordene mine, tror jeg nok helt sikkert at det er hovedgrunnen til at du sliter med bulimi. Mitt råd ut i fra hva jeg har jobbet med pga overgrep er at jeg måtte lære meg å skille mellom mat og følelser fra traumene. Mat er noe som gjør at jeg får energi og at jeg kan leve fks. Det å avsløre og si til deg selv hva mat er og hva overgrepene gjorde med deg. Overgrepene gjør at jeg føler meg skitten. Fks.
      poenget er å alltid ha i hodet at det er forskjell mellom det som skjedde og hvilke følelser det skapte og som er integrert i deg.
      Det hjelper meg å tenke på hvor mye bra mat faktisk er og gjør med livet mitt.
      masse lykke til i søket mot å finne din frihet. Det er100% verdt det. Klem

      Slett
    2. Tusen takk for gode ord. Utrolig godt å få slike tilbakemeldinger. Så taķk for det.
      MenIngen var å gi litt håp, så det var flott at jeg klarte det.
      Jeg tror nok at hvis du opplevde overgrep og misbruk som barn, og du kjenner deg igjen i ordene mine, tror jeg nok helt sikkert at det er hovedgrunnen til at du sliter med bulimi. Mitt råd ut i fra hva jeg har jobbet med pga overgrep er at jeg måtte lære meg å skille mellom mat og følelser fra traumene. Mat er noe som gjør at jeg får energi og at jeg kan leve fks. Det å avsløre og si til deg selv hva mat er og hva overgrepene gjorde med deg. Overgrepene gjør at jeg føler meg skitten. Fks.
      poenget er å alltid ha i hodet at det er forskjell mellom det som skjedde og hvilke følelser det skapte og som er integrert i deg.
      Det hjelper meg å tenke på hvor mye bra mat faktisk er og gjør med livet mitt.
      masse lykke til i søket mot å finne din frihet. Det er100% verdt det. Klem

      Slett
    3. <3 Tusentakk for dine ord og råd, Frida!
      Veldig fornuftige tanker!
      Takk!

      Slett
  2. Hvilken operasjoner? Jeg har også hatt mange operasjoner, ikke pga selvskading men pga sykdom. Har det gått hull på tarmen din 50 ganger? Jeg kan heller ikke kaste opp, har ikke evnen til det, skjønner ikke hvorfor ! Hilsen meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skader meg selv veldig alvorlig i psykotisk tilstand. Denne selvskadingen er at jeg skader indre organer, tarmer og alt som befinner seg i magen med kniv eller at jeg åpner buken. Så det krever en del operasjoner. Har vært gjennom 54 mageoperasjoner. Så det er mye ødeleggelser og indre skader der inne. Dessverre

      Slett
    2. Jeg skader meg selv veldig alvorlig i psykotisk tilstand. Denne selvskadingen er at jeg skader indre organer, tarmer og alt som befinner seg i magen med kniv eller at jeg åpner buken. Så det krever en del operasjoner. Har vært gjennom 54 mageoperasjoner. Så det er mye ødeleggelser og indre skader der inne. Dessverre

      Slett
    3. Jeg skader meg selv veldig alvorlig i psykotisk tilstand. Denne selvskadingen er at jeg skader indre organer, tarmer og alt som befinner seg i magen med kniv eller at jeg åpner buken. Så det krever en del operasjoner. Har vært gjennom 54 mageoperasjoner. Så det er mye ødeleggelser og indre skader der inne. Dessverre

      Slett
  3. Hei Frida,
    du skriver her om overgrep du har opplevd. Har du blitt misbrukt flere ganger i barndommen? Du svarer selvsagt bare det du føler for.

    SvarSlett
  4. Hei Frida.
    Du skriver her om overgrep du har opplevd. Kan du forklare hva og hvem som gjorde dette mot deg?

    SvarSlett

gode ord dør sist