På bunnen av alt - den umenneskelige stormen herjer

jeg har nådd et punkt av fortvilelse,forvirring,utmattelse,frykt,ambivalens ,og fysisk smerte som jeg aldri har vært i nærheten av en gang før. Alle disse følelsene har fått en ny mening. Jeg står i en drakamp som er umenneskelig vond. Ubehaget av alle vonde følelser og enormt mye fysiske smerter gjør at jeg er på kanten av stupet. Akkurat nå kjemper jeg for å ikke gi opp,og det er ufattelig vanskelig når det stormer så fælt. Jeg er forferdelig sårbar og alle trigger kaster meg frem og tilbake i de splittede versjonene av meg selv. Jeg er så langt ned nå og er så utmattet av at denne stormen har vart dag og natt i flere uker nå,oh det blir verre og verre. Jeg kjenner ikke noe håp nå,men jeg vet at det er pga av stormen at jeg ikke føler det. Jeg kjenner at det krever alt jeg har og krefter jeg ikke ante jeg hadde å holde meg gående og gi meg selv sjansen til å fortsette. Jeg vet jeg ønsker det dypt inne,under alle stormene. Men det er vanskelig å finne noe mening eller finne verdiene mine og noe å kjempe for når alt jeg kjenner er en orkan av alle følelser på sitt verste,traumer og den fysiske magesmertene som fyller hele meg. Jeg kjenner at smertene aldri har vært så sterke,Mn så har jeg trappet ned store mengder smertestillende. Det er vanskelig å finne noen mening med å ha den svake utslitte kroppen med mere smerter enn jeg klarer å bære. Jeg leter etter den personen jeg var for noen uker siden,og jeg leter etter en grunn til å fortsette å stå i dette. Jeg kjenner at jeg har nådd et punkt der jeg ikke har mer og gi. Men det er vondt å tenke på hva jeg kan miste hvis jeg ikke fortsetter. Alle drømmene mine som for noen uker siden plutselig ble realistiske igjen, og livet mitt. Jeg vet at jeg har ikke lenge igjen hvis jeg slipper taket nå. Jeg skjønner det er vanskelig å skjønne hva jeg står i, og hvorfor det er så tøft. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn at det må erfares for å begripe. Bet-modellen er den tøffeste og mest krevende måten å jobbe med seg selv på. Jeg har aldri i hele mitt liv kjent så mye fysisk og fysisk smerte som nå. Mn jeg er her enda,på et vis.

Og jeg gjør så godt jeg kan. ~Frida~