tag:blogger.com,1999:blog-5685289004258294130.post2623149662421542219..comments2023-06-14T10:05:46.148+02:00Comments on my truth - Frida Olivia: En fot i livet, en fot i døden-hvilken vei? Leaamalie.blogspot.comhttp://www.blogger.com/profile/03722994533570060257noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-5685289004258294130.post-79137935660621376032016-07-03T00:39:21.821+02:002016-07-03T00:39:21.821+02:00Kjære gode deg.
Jeg kan ikke sammenlikne mitt liv ...Kjære gode deg.<br />Jeg kan ikke sammenlikne mitt liv og min reise med din...du sliter så det er vondt å lese..men jeg tror og vet at en kan få et liv verd å leve når beinhard jobbing psykisk begynner å gi resultater..jeg holder på å få livet "tilbake" selv,en lang prosess,hardt..men etterhvert skjer det noe..I kroppen,hodet,tankene og følelsene. Det kommer en slags velvære følelse og mer ro.med meg er det som om noen har skrudd på en knapp sånn at fargene blir klare og vakre og jeg plutselig kan føle glede og håp igjen. Har også tantebarn som jeg elsker veldig høyt.da den yngste ble født var jeg I en tåke av angst og uro og psykose m.m.jeg var Tvangsmedisinert og overmedisinert.det var en lidelse.alt mistet mening og jeg følte meg I eksil fra livet I en verden I mørke og smerte.igjen,det er ikke samme liv og samme sykdom vi har..Men jeg vil bare formidle at det alltid er håp,ting vil forandre seg,og når en er aller aller lengst nede så er det så grusomt at en ikke klarer å tro at det er noen mening I å leve..men det ER det!!!!Tenk på at du har en fremtid om du velger livet,en fremtid som på sikt kan bli bedre enn du har hatt det siden du ble syk for mange år siden. Du kan få se tantebarna dine vokse opp fx...det gir så mye glede at det ikke kan beskrives,jeg skjønner jo at de har en heltcspesiell plass I hjertet ditt. Alle som er glad I deg vil savne deg resten av sitt liv og det vil aldri komme noen som kan ta din plass I hjertene deres om du velger å dø. Aldri. Det er en farlig grense du nærmer deg..Jeg blir redd for å si noe feil som kan bidra til at du ikke velger livet..! Jeg synes det høres ganske kynisk ut å bare si at dette er ditt valg,-liv eller død.Unnskyld meg at jeg sier det..Jeg er ingen fagperson..men det gjør ofte godt med litt omsorg..at en ikke skal få lov å ta livet sitt når en er så langt nede som du,fordi det nettopp er sykdommen som ødelegger håp og tro og skygger for alt det gode en kan få oppleve når en begynner å bli bedre og har fått bearbeidet ting og ikke minst at kroppen har fått vent seg til mindre medisin eller kommet seg etter at sterk medisin er seponert. Det er beinhardt å trappe ned! Å ta valg om liv og død I en sånn forferdelig vond tilstand blir ikke på noe vis forsvarlig synes jeg..For det er her og nå som er grusomt..men fremtiden vil kunne by på fantastisk gode opplevelser og følelser og du vil kunne få et rikt liv!!!! Ikke mist motet nå!!! Det gjelder å leve..for livet kan by på fantastiske vendepunkt. Men det kan ta tid å bli bra..Men det er håp!!!om du tror på en Gud så kan du sende en bønn..jeg tror,så jeg vil be en bønn for deg. Lykke til kjære du.Ane M.https://www.blogger.com/profile/14608334451243553347noreply@blogger.com