tag:blogger.com,1999:blog-5685289004258294130.post5611210101197977878..comments2023-06-14T10:05:46.148+02:00Comments on my truth - Frida Olivia: Alt eller ingenting - en evig tvang?Leaamalie.blogspot.comhttp://www.blogger.com/profile/03722994533570060257noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-5685289004258294130.post-69916607464959175312013-05-15T21:04:00.652+02:002013-05-15T21:04:00.652+02:00Hei, jeg har det akkurat på samme måte! Nesten all...Hei, jeg har det akkurat på samme måte! Nesten alle steder i livet. Det som er værst synes jeg, er når jeg skal knytte meg til andre mennesker. Da blir det alltid ingenting. Angsten er alt for stor. Men det kommer i uttrykk i mange andre deler av livet også. I matveien pleier jeg å posjonere slik mamma sier at er passe. Så jeg slipper å ta avgjørelsen selv om hva som er passe. På skolen er det at jeg må klare alt selv, ellers gidder jeg ikke. Og mange andre ting, som trening, fest osv, akkurat som du beskriver. Jeg ser at det er 2 år siden du har skrevet om dette her, jeg kom bare tilfeldig inn på bloggen din ved et søk på alt eller ingenting tvangstanker. Flott innlegg! Håper du har kommet litt lengre i mestringskurven din :) <br />Hilsen SolveigAnonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5685289004258294130.post-27810265890751253952011-01-11T18:36:59.458+01:002011-01-11T18:36:59.458+01:00Takk for tilbakemelding.
Greit å høre at det ikke...Takk for tilbakemelding.<br /><br />Greit å høre at det ikke bare er meg som føler på den følelsen. <br />uff, Jeg skjønner. hvorfor skal det være så vanskelig da? urettferdig på mange måter...<br /><br /><3Leaamalie.blogspot.comhttps://www.blogger.com/profile/03722994533570060257noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5685289004258294130.post-90454623096249565252011-01-11T18:25:34.681+01:002011-01-11T18:25:34.681+01:00Absolutt - ofte har jeg den følelsen... Selv om je...Absolutt - ofte har jeg den følelsen... Selv om jeg klarer å ha den "mellomtingen" av og til, men tror kanskje det er bare fordi jeg ikke orker å se de rundt meg vri seg i smerte og sorg over hva jeg utsetter meg selv for. Ingen tvil om at tankene nesten tar knekken på meg når jeg likevel klarer den mellomtingen (inni mellom), men det er nesten som om jeg føler jeg fortjener den skammen g selvhatingen, som om det er en straff for at jeg er meg....<br /><br />Ikke et hyggelig tema!<br />Men, om det hjelper, så er du ikke alene om akkurat den tankegangen der, av og til i hvert fall!<br /><br /><3Vamphttps://www.blogger.com/profile/02822327015234318577noreply@blogger.com