"Jeg har valgt, og jeg er i ferd med å bli helt frisk. Jeg har lært meg at styrken ligger i å bli frisk. Bare når vi misunner eller beundrer, er mennesker feilfrie. En feil er ikke en svakhet. Å akseptere svakhet, er en styrke".
Astrid Høgevold
Jeg satt å leste gjennom en del artikler på nettet i sted, og fant en artikkel om nok ei jente, nok en kriger, som har vært fanget i denne spiseforstyrrende verdenen. Heldigvis var det hender å ta tak i, og hun er nå på veien mot det livet hun vil ha. Kall det frisk om du vil. Jeg bruker sjelden det ordet egentlig. Jeg synes det er et ord som er for vidt og bredt at det ikke kan brukes. Hvor mye eller lite er det som skiller mellom frisk og syk da liksom.
Hver dag hører jeg ordet frisk, Men hva betyr det egentlig å være frisk fra spiseforstyrrelser? Jeg har tenkt en del på dette egentlig. Er man frisk når man har nådd en normalvekt? Nei, ganske sikkert ikke. Da er det bare kroppen som er reparert, og hodet står for tur. Det er her folk må være litt forsiktige. Anorektikere som nettopp har nådd Bmi 19 og får et vel ment komplemang på at "hun ser godt ut", er sansynligvis dagen til den anorektikeren ødelagt.
Er man frisk når man smiler? Ikke nødvendigvis. Det er en egen trygg og sikker "verden" der ute, hvor mennesker skjuler seg bak masker av påsminkede følelser.
Er man frisk når man slutter å kaste opp? Nei nei nei...
Veien til å bli fri fra en spiseforstyrrelse er veldig forskjellig fra person til person. Det er så mange ulike utløsende årsaker til spiseforstyrrelser og alvorlighetsgrad at veien til frisk er ulik.
Men jeg tror at hvis man skal bli frisk, må man først ha innsett at man har en spiseforstyrrelse, erfart at man ikke vil ha det slik. Deretter kommer ønske om en endring og et annerledes liv. Når ønsket er i boks, begynner jobbingen med å trosse, kverke og drepe spiseforstyrrelsen.
Jeg tror man får mer og mer kontroll over livet sitt, samt at følelsen av mestring og kontroll over sitt eget liv og kropp er meget positiv.
Foresten så har Anne Høgevold skrevet en bok om sin historie. "Noe i meg er sterkere enn jeg" heter boken, og her kan du lese om boken.
Så fin blogg du har. Og så bra at du skriver om alt som farer igjennom tankene dine på veien mot å bli frisk. Alle som leser lærer mye av det du skriver. Men du lærer sikkert vel så mye selv også av alt du skriver, og alle tankeprosessene som starter når du begynner å skrive. Jeg ser at du liker og skrive og filosofere du også. Og det er kjempebra, for der finnes veien ut et sted også.
SvarSlettDet er ganske rart å tenke på, at alt starter med tankene. Kroppen blir ikke frisk før tankene kommer inn i et nytt spor.
Ganske morsomt å filosofere over "hvem er jeg " - er jeg tankene mine, eller er jeg noe bortenfor dette også? Kan jeg ta et steg til siden og betrakte tankene mine? Hva er jeg da, hvis jeg ikke er mine tanker? Eller betrakte alle følelser som et menneske kan ha- hvem er jeg da hvis jeg ikke er mine følelser?
Tittelen på boken du refererer til, "Noe i meg er sterkere enn jeg", viser til noen av de kreftene som ligger der godt skjult inne i deg, inne i hver og en av oss. Krefter som man ikke blir klar over før man får en aha-opplevelse og innser at man faktisk kan innta et nytt perspektiv på seg selv og det mennesker strever med. Et perspektiv som setter "ego" til side.
En dag kommer du også til å gi ut ei bok, hva ville tittelen på boka vært hvis du hadde bestemt tittelen i dag?