Greit, jeg kan puste litt lettet ut. Julemiddagene og familiemiddagene er over. Endelig. Jeg kom meg gjennom det. Skulle selvfølgelig ønske at jeg kom meg gjennom det på en bedre måte, slik som planlagt, slik at jeg kunne slippe å føle meg som nå. Men, gjort er gjort, spist er spist, fordøyd er fordøyd, sagt er sagt osv.
I morgen har jeg lovd meg selv at jeg skal ta en pause. En pause fra julematen. Jeg har en plan som jeg håper jeg klarer å følge, for jeg klarer ikke å føle meg som jeg gjør nå en kveld til.
Resten av ferien håper jeg at jeg kan klare å slappe av litt, og ikke la bulimien herje fritt slik som den har gjort hittil. Jeg blir rett og slett følelsesmessig og fysisk utmattet av det, og det er bare vondt.
Jeg har bestemt meg for å bryte bulimien i morgen. Det må jeg bare gjøre nå, slik at ikke de vonde følelsene fortsetter å gror inni meg. Da vil jeg ikke klare å få noen gode følelser i jula, slik som målet mitt var. Og følelsene og tankene etter jula, vil bli katastrofale og dårlige.
Nei, jeg tar på en måte kontrollen her. Kanskje på feil måte, men på min måte som funker best for meg akkurat nå. Jeg sitter med samme følelsesball inni meg som i går, bare litt større. Jeg tror nok ikke den ballen vil minske noe særlig utover julen, hvis jeg fortsetter slik som nå. Det går bare ikke. Det klarer jeg heller ikke.
Så jeg håper virkelig jeg står opp i morgen, uten å tenke FROKOST! MAT!
Jeg håper jeg våkner, og tenker slappe av, sove, bli ren... (på min måte)
Det må bare bli sånn!
Med mitt hode kan jeg fort glemme hele greia, så jeg vurderer å sette på alarm på telefonen min:
"SOV, CHILL, SALATDAG!"
God natt!
~Lea~
fin blogg!
SvarSlettwww.cakee2.blogg.no vi har spørsmålsrunde, og det haddde vært koselig med en komentar! ;) <3