Å miste noen i familien...

Jeg har akkurat vært hos mamma å hentet julegaver og ønsket henne god jul. Selvfølgelig måtte det komme noe trist inn i bildet. Mamma sa at jeg måtte stikke innom oldemor for å si god jul(hun bor rett ved siden av oss). Jaja, tenkte jeg. Det er vel greit det. Idet jeg går ut døra sier mamma: "det kan være siste gang du ser henne nå, hun er veldig syk". Jeg kjente en ukjent, men forferdelig følelse av tristhet og angst fylle meg, og all glede ble tappet raskt. "jaha", var det eneste jeg klarte å si. Vi gikk sammen inn til oldemor for å ønske god jul. For min del, for å si farvel. Hos oldemor var huset pyntet av vakker julepynt med juletre, varme og mine to tanter. Det føltes rart å gå inn der, for jeg gikk dit for å si farvel til min kjære oldemor. Hun som alltid tok imot oldebarna sine med kjærlighet og varme, og alltid hadde noe godt å by på. Jeg har lenge tenkt på at hun kommer til å dø snart, men siden jeg har vært meget opptatt med en jævlig sykdom de siste årene, har jeg aldri tatt meg tid til å prioritere å besøke henne så ofte.
Følelsen jeg satt med når jeg satt sammen med mamma, mine to tanter og en gammel og utslitt oldemor,var vanskelig å bære. Jeg har aldri følt noe lignende. Jeg hadde mest lyst til å gråte, og bare holde rundt min kjære gamle oldemor, og aldri slippe henne. Jeg hadde lyst til å rase av sinne, fordi døden tar så gode mennesker. Jeg har danset på dødsleiet flere ganger de siste årene, og vet hvordan det må føles å vite at man kanskje snart dør.
Men for henne er det annerledes. Hun er gammel, og har levd et langt og innholdsrikt liv, og er nå syk, og har fred i hjertet sitt. Hun har sine kjære rundt seg, og de er forberedt på at hun snart forsvinner.
Jeg har aldri opplevd dette, og "dette" innebærer tristhet, sorg og kanskje litt lettelse. Altså følelser.
Dere skjønner tegninga. Mine følelser er nå ganske triste, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.
Det endte med at jeg ønsket de andre god jul, og gikk bort til oldemor med gråt som ville ut, og bad om en juleklem. Det tok litt tid før jeg fikk en tilbakemelding, siden hun hører dårlig og er litt i sin egen verden, men etter en stund fikk jeg et varmt smil og et gladelig ja. Det varmet hjertet mitt like mye som den gode klemmen jeg fikk av henne. Jeg gikk gråtkvalt ut av huset som var fyllt med julestemning, varme og kjærlighet, og vinket  trist til min oldemor for siste gang.

Det å miste noen i familien som man har mange gode opplevelser og minner om, og som man er veldig glad i, er noe jeg ikke har opplevd før, men som jeg ganske snart vil oppleve.
Jeg er trist nå, og vet ikke hvordan det vil bli.
Men en ting er sikkert. Vi er en hjertekjær og god familie fulle av kjærlighet, som står sammen. Det går nok bra. Men jeg kjenner jeg gruer meg.
Jeg håper hun lever ut julen, slik at vi slipper å kjenne sorgen i denne vakre juletid.

Så, farvel min kjære oldemor. Takk for all varme, kjærlighet og minner.
Jeg håper du har fred i hjertet ditt slik at du tar med deg smilet ditt dit du skal nå.
Jeg vil alltid huske deg, for du er nå plassert i hjerte mitt.
Jeg håper du slipper smerter når du drar, men jeg tror du slipper det, for du er nå så fredfylt og klar for dette.
På gjensyn, jeg er glad i deg <3


~Lea~