sider

mandag 6. desember 2010

Når historien står skrevet på min kropp.

jeg har et lite mikroskopisk megaproblem. Det gjelder dette med å finne seg fine klær som passer til fest, og samtidig passe på å skjule diverse saker og ting på kroppen. nei, jeg snakker ikke om våpen, duppedingser eller slike ting, jeg snakker om arr. MANGE arr! STYGGE arr! arr etter en langvarig selvskadingsperiode jeg hadde for noen år tilbake.
de fleste av mine venner kjenner til min historie og er vant med at jeg har arr, og er helt fortrolig med det. MEN, i helga skal jeg på russerevy sammen med kjæresten min. der kommer hele skolen til å være, og ingen har den minste anelse om at det skjuler seg en så dramatisk historie med meg. ingen vet, og jeg vil heller ikke at de skal vite. jeg har klart å opparbeide meg en identitet som frisk blant skolelever og trives med det. slik vil jeg det skal fortsette, jeg vil ikke bli stemplet som "den syke" eller "emoen" eller "hun som har spiseforstyrrelser". Jeg vil være Lea, og det er godt å komme på skolen hver dag, uten at alle vet, uten at alle lurer på, uten at alle har fordommer mot meg.
Så tilbake til dette med antrekk. det er vanskelig å samtidig føle seg fin OG vel/trygg/dekt til. jeg har alltid funnet en eller annen løsning tidligere, men jeg begynner å bli litt lei. min historie står skrevet i arr  på kroppen min.
noen som har noe tips?
Lea

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist