sliten

eg er så sliten. Det har vært en lang dag med mye følelser inn og ut. (bulimi)
slik som situasjonen er nå, gjør meg veldig sliten og oppgitt. jeg har lenge vært i en litt ond sirkel som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut av. Det går ut på at jeg i ukedagene, altså fra mandag til fredag kun spiser salat og drikker pepsi max. det gir meg en slags renselse, og gjør at jeg får en slags kontroll. grunnen til at jeg "innførte" denne salatgreia er at jeg i over 2 år har levd i et bulimihelvete. jeg har HVER DAG(da mener jeg hver dag) hatt en fast rutine på overspising og oppkast, noe som har gjort at skammen har bygd seg opp til det uutholdelige, samtidig som en gigantisk følelsesball har pirket i meg lenge. Det har også vært mye stress med penger, og jeg har gjort syke ting for å holde kontroll på økonomien. bulimien har også påvirket familien min veldig. det ble rett og slett for mye, og jeg følte at jeg måtte gjøre noe. jeg bestemte meg for å slutte helt å overspise. MEN for at jeg skal kunne gjøre en så stor endring har det seg sånn at jeg må gjøre noe drastisk først. tidligere har jeg brukt å tatt overdoser og slike destruktive ting for å innstille meg selv på en endring. denne gangen ble jeg enig med legen min om at jeg skulle ha en slags renselse av kroppen i en uke. det gikk ut på at jeg skulle få bort skammen og skittenhetsfølelsen som bulimien har gitt meg de siste årene. i en uke skulle jeg kun spise salat og drikke vann. jeg skulle få nøye oppfølgning slik at ikke anoreksien skulle komme til makten igjen. etter "renselsesuka" skulle jeg begynne på en kostliste som jeg synes var levelig med. jeg var veldig positiv til denne endringen og gav alt.
Men, det skjærte seg. Amvivalensen ble for stor og jeg sprakk. jeg kom inn i det gamle mønsteret med bulimi igjen, og følte meg elendig. etter noen uker følte jeg at jeg ikke kunne fortsette med dette. jeg ble deprimert av skammen og alt bulimien påførte meg og min familie. SÅ jeg bestemte meg for å prøve igjen.
siden jeg hadde så mye følelseskaos og skam i meg, ble det en annerledes vending denne gangen. anoreksiens fristelser fanget meg igjen. jeg fant en litt annerledes rutine som jeg enda lever med.
som sagt spiser jeg kun salat og drikker pepsi max i uka, mens jeg lar bulimien slippe til i helgene.
det har skapt en krig mellom bulimien og anoreksien og en enorm ambivalens har bygd seg opp. jeg kommer ikke ut av den. den er helt forferdelig.
jeg kjenner at jeg har gått på en vegg nå, og det er enormt med tvangstanker, depresjon og negative tanker i meg, og det sliter meg konstant ut. det påvirker det "friske" livet mitt veldig.
det er vondt å se at jeg blir dradd inn i spiseforstyrrelsens verden så mye igjen. tidligere har jeg fungert ganske normalt egentlig. vertfall etter jeg kom hjem fra sykehuset å sånn. jeg har bodd hjemme i snart 3 år nå, og har opparbeidet meg en ganske normal hverdag(tross alt) og har skapt meg en slags identitet blant folk. nå ser jeg at alt jeg har gjort og skapt de siste årene(som har vært friskt) sakte blir erstattet med det syke igjen. det er utrolig trist, for jeg klarer ikke å gjøre noe med det. det er så mye tvang og sykdom inn i bildet.
så ja, jeg er sliten, lei og oppgitt nå.

jeg vil mer enn noe annet finne en løsning. Men jeg vet at uansett hvilken løsning jeg velger, vil det være en tøff og smertefull løsning for meg. veien ut av denne tilværelsen er tøff, og jeg er så sliten.
jeg vil bare bli fri!

hmm... dette er vanskelig altså.
noen som har vært i samme situasjon?
~Lea~