Jeg slites i stykker.
bulimien og anoreksien er forferdelig forbanna på hverandre fordi jeg aldri gjør nøyaktig hva jeg blir programmert til å gjøre. I ukedagene er det greit, da gjør jeg bare som anoreksien vil.
I helgene er det et helvete, for da skal bulimien være hovedfokus, men anoreksien bøller med følelsene mine likevel.
Siden anoreksien er så sterk nå, har jeg problemer med å følge de bulimiske tvangstankene i helgene.
Det har jeg virkelig hatt i helga.
Så nå sitter jeg i senga mi, og kjenner at lårene mine eser ut, rompa blir større og vekta går opp, fordi jeg har vært slem pike, mener anoreksien.
Derfor har kvelden vært en utrolig berg og dalbane i forhold til følelser.
Så Jeg har ærlig talt sittet innespærret i det buret, spiseforstyrrelsen plasserte meg i, i hele dag.
Ingen "frisk-lea" å se i dag. INGEN!
Hvor er hun da? kommer hun fram snart? er hun borte?
hmm...slitsomt!
I morgen er det faktisk mandag igjen, noe som betyr skole.
HEHEHE! jeg har ikke vært på skolen siden Tirsdag i forrige uke, og har egentlig ikke vært så mye utenfor husets fire vegger.
Så det vil vise seg hvordan det går.
ÅH, Latterlig hele greia! Jeg er lei, fy FAAN, jeg er lei!
tips?
~Lea Amalie~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
gode ord dør sist