Jeg gleder meg til den dagen jeg kan kjenne at jeg lever. Jeg gleder meg til den dagen jeg kjenner at jeg er fri.
Jeg er lei av å bare være, gjennomføre og overleve. Sannheten er at angsten min for å trosse anoreksiens våpen, altså IKKE bare gjennomføre, er ikke til å overleve. Slik kjennes det. Det er for vondt.
Den virkelige sannheten er at den eneste veien til å nå den dagen jeg så inderlig ønsker, er gjennom å overleve et helvete med trossing.
Jeg vil så gjerne skinne igjen, jeg vil kjenne glede, jeg vil kjenne gode følelser.
Jeg vil stå opp om morgenen med et smil, ikke en sondepumpe og økende angst og anoreksibrøl.
Jeg er lei av å være anoreksien's slave. Jeg er lei av å gjennomføre og gjøre tvangshandlingene.
JEG VIL VÆRE FRI!
Det er ikke rart jeg blir litt oppgitt og lei, eller hva?
Jeg tenker på vennene mine som sannsynligvis er ute å lever max i påskeferien, mens jeg sitter her og kommer ingen vei.
Vel, en dag... en dag...
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Kjemp, Frida. Kjemp for alt det er verdt. Jeg lover deg, det blir bedre. Det blir mye, mye, MYE bedre, og når du først begynner å få belønningen etter hard jobbing så er det så verdt det. Du er sterk og jeg har all tro på at du kommer til å klare dette. Vis monstrene hvem som er sjefen! For du er ikke anoreksi - du er Frida - og en vakker dag skal du få være deg selv igjen, uten en stygg stemme som forfølger deg..<3
SvarSlettEn dag så får du det livet du ønske dæ :) Det tvile æ ikke på <3 Du må gjennom et helvette, men det VIL vær verdt det te slutt.
SvarSlett