"kroppen min er full av tårer" - ord et ungt kjært søskenbarn en gang sa.
De ordene sier så mye.
De ordene er så sanne for meg akkurat nå. Kroppen min er full av tårer. Tårer som i dag ville ut.
Tårer over savnet av alt hjemme, savnet av min kjære, savnet av vennene mine, savnet av familien min, savnet av skole og hverdag, savnet av livet mitt, savnet av meg selv. Jeg har et stort savn. Noe som kanskje er en motivasjon i seg selv selvfølgelig. Det er klart. Det er motivasjon å savne å leve. Tårene kommer når jeg innser at jeg enda kun overlever. Sinne kommer når jeg innser hva sykdommen gjør med meg. Frustrasjon kommer når jeg ikke klarer. Forvirring kommer når jeg lurer på hvordan jeg skal klare å overleve dette, for å så få livet i genvinst. Motløshet og utålmodighet når ikke ting går min vei og fort nok. Ambivalens når sykdommen herjer. Tårer...
Det blir mange følelser som vil ut til slutt. I dag kom de ut. I dag kom tårer med følelsene ut.
Tårene har fyllt seg opp over lang tid. Men i dag kom de endelig ut. Det føles lettere. Det var godt å gråte.
Jeg ringte mamma mens jeg gråt. Vi hadde en lang og fin samtale der jeg fikk sagt alt jeg hadde på hjertet. Det var mye frustrasjon over at jeg ikke klarer alt enda. Jeg vil så gjerne klare alt, men mamma var veldig klar på at bare det at jeg klarer å trosse treningstvangen er en bragd og noe jeg skal være stolt over. Jeg klarer å holde maten i magen min i 1 time og 3 minutter, og trosse treningen. Det er planen nå. Og det er alt jeg klarer nå, og det er bra nok, fordi det gir resultater. Jeg har gått opp 700g på en uke. Jeg klarer å la være å trene. Det er det jeg skal fokusere på. Det jeg klarer. Det er ikke alltid like lett. Jeg begynner å tenke på alt jeg ikke klarer nå, som jeg MÅ klare senere. Hvordan? I tillegg var savnet etter det å ha et normalt liv ekstra stort i dag. Når skal jeg få begynne å leve igjen? Når skal dette ta slutt? hvordan takler jeg kampen?
Det er så mye som skjer med meg hele tiden nå, at jeg enkelt og greit kan si at kroppen min er full av tårer.
For det sier så mye.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Jeg heier på deg, og jeg er sikker på at hvis du klarer å holde motivasjonen, og bruker den styrken du har i deg så kommer du til å klare dette! Klem <3
SvarSlettDet er vondt når kroppen er full av følelser, men det ikke kommer ut. Det kan være forløsende å slippe ut noen tårer og frustrasjon.
SvarSlettJeg forstår frustrasjonen, forvirringen din. Forsvilelsen.
Men den motivasjonen du har er spesiell. Du har noe jeg (og kanskje mange med meg) mangler. Du har så mye i livet ditt. Syns du er utrolig flink til å skrive motiverende ord til deg selv, du bruker ord og bilder bra for å holde motivasjonen oppe, til tross for vanskelige dager. Og husk at det du gjør, hjelper. Du er nærmere enn du var for en uke siden. Håper du får en god helg og at du klarer trossingen og at du klarer 1t og 3min og kanskje t min mer også.
Veldig godt skreve og beskreve <3
SvarSlettEt steg om gangen, du kjæm nermar og nermar <3 Te slutt e du der!