200 g ned. Hva skjer? hvordan? hvorfor? hvordan er det mulig?
Tallene på den hvite blekkboksen viste i dag 200g ned. Jeg var sjokkert. Følelsen av at det jeg gjorde ikke var nok, stemte ganske bra. Det er ikke nok. Hvor er fremgangen jeg ville ha? hvorfor har jeg ikke gått opp? hvorfor jubler anoreksien og tar fra meg all vett, fornuft og tanker nå?
Jeg må gjøre forandringer frem til mandag. Jeg må trosse enda mer, og hva kan jeg gjøre? Jeg må beholde. Grøss og gru, jeg må beholde maten i magen min for å kunne oppnå vektkravet.
Dette er vanskelig. forferdelig vanskelig.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Hei Frida!
SvarSlettDet er ikke din feil at vekten går nedover igjen, når du kaster opp sondematen etter 1 time og 3 min. Det er nok begrenset hva kroppen din har klart å suge til seg etter den tiden, og jeg synes her at det er personalet som bør sette inn mer ressurser. Har du lagt frem et forslag om mer hyppig oppfølging, eller evt at dodøren din er låst? Jeg tror du trenger mer hjelp og strengere rammer rundt deg en slik du har det pr idag, og jeg synes det er en rar strategi de fører på avdelingen du er på. Jeg har selv vært der du er idag, og da hadde jeg MYE strengere rammer, med fastvakt for å klare å komme meg videre i prosessen. Det er nok mange som har argumenter mot fastvakt, men det er jo tross alt anoreksien som styrer deg, det er en sykdom, og forverring av sykdommen må forhindres. Synes det er veldig rart at du er tvangsinnlagt, men samtidig får så frie tøyler. Når du har faretruende lave kaliumverdier er jo dette veldig alarmerende. Ender du opp med hjertestoppp er det faktisk DE som er ansvarlige, fordi de ikke har gitt deg tilstrekkelig helsehjelp. Jeg synes det er utrolig rart at de tør å la deg gå fra en oppfølging etter 1 time, der de VET at du går på toalettet og kaster opp sondematen igjen.
Det er en utrolig vanskelig situasjon du er i, og jeg skjønner at du er frustrert. Det erj o faktisk DU som må gjøre den vanskelige jobben, og slik burde de ikke være når du er på det stadiet du er nå. Da bør ansvaret taes helt fra deg, og deretter bør ansvaret gies tilbake gradvis over tid. Dette mener jeg fordi du er såpass syk som du er. Du har ikke lenger kontroll over handlingene dine fordi hjernen din er utsultet. Det er utrolig hva undervekt gjør med et menneske, og man tenker rett og slett ikke klart. Nå vil nok mange her argumentere for at man er ansvarlig for eget liv og sine egne valg, men jeg mener at når man er utsultet og nedkjørt, så styrer man ikke lenger sine egne valg og handlinger. Det er Anoreksien som styrer. Ingen som har opplevd dette selv kan vite hvordan det føles å være styrt av denne grusomme sykdommen.
Jeg anbefaler deg til å si ifra, si klart ifra hva du mener, og hvis ikke det hjelper, så be om å snakke med sjefen for psykiatrien i ditt fylke. Når du ikke får den hjelpen du sårt trenger så er dette et brudd på rettighetene du har om å få adekvat behandling. Kanskje ikke denne avdelingen er det beste stedet å behandle deg på? og kanskje det finnes andre alternativer?
Jeg tror på deg, og håper du kommer deg ut av denne vanskelige situasjonen og får en bedre behandling, som funker for deg, slik at du slipper å bruke sykt mye energi på å prøve og trosse, og føle at du feiler. Det er ikke du som feiler Frida det er systemet rundt deg! Husk det.
Hei Frida <3 Lov meg at du fortsetter å kjempe slik du gjør nå, du gjør en stor jobb. Jeg har stor tro på deg, tenker på deg hver dag. Stå på, solstråle! Du er ei knall tøff jente med vilje av stål, dette klarer du :o) Jeg er enig med Anonym, jeg syns ikke det er forsvarlig. Krev bedre oppfølging Snuppa. Stor klem fra Cathrine (eks trener)
SvarSlettDet e helt forferdelig vanskelig <3 MEN du e sinnsykt sterk! Du har klart så my i livet ditt, og du klare det her og! DET E IKKE UMULIG, BARE VELDIG HARDT!!!
SvarSlettDet her klare du, Frida! Du e sterk <3
SvarSlettIkke la det bryte deg ned kjære. Du ER flink. Du jobber og trosser som bare pokker, og du har jo hatt fremgang! Se på det positive, og fortsett med å jobbe og trosse mot neste veiing. Alt går opp og ned her i livet, tillogmed vekta kan svinge litt fra dag til dag. Men jeg skjønner jo at det er utrolig vanskelig når du føler at du ikke får utelling for all jobben. Men ikke gi deg, det vil være verdt strevet, angsten og tårene når du blir friskere og til slutt frisk. Klemmer<3
SvarSlettFortsett å kjemp, kjære Frida! Du e så sterk og flenk. Det hær klare du, det veit æ. Tenk på premien du får når du bli fresk <3
SvarSlettTenke på dæ kvar dag! Så glad i dæ, vænnen <3