anoreksitrollet bygger seg opp.

jeg kjenner at anoreksitrollet brygger på noe inni meg. skal den slå til igjen? skal den la meg få være i kveld? forsvinner jeg litt nå? hva er straffen for min store suksess i dag? jeg kjenner angsten og uroen ligger inni meg og kribler. noe vil ut! jeg kjenner at anoreksitrollet driver å fyller hodet mitt med gift. jeg prøver å la være å ta imot dem, men jeg kjenner uroen og angsten forverrer seg for hvert minutt. jeg kjenner anoreksien tar over nå!
Jeg vil ikke! jeg må være sterk! Jeg må takle dette! STIKK AV DITT MONSTER! Jeg vil ikke ha deg lengre! du piner meg med dine løgner. du snakker ikke sant. Jeg stoler ikke på hva du får meg til å tenke, se og kjenne.
Jeg er sterkere enn deg! Hører du? DITT MONSTER!!!

bah...uro! angst! panikk! ikke i kveld også.

Hvordan skal jeg lære meg å takle dette? hvordan skal jeg klare å ta kontroll! Jeg vet hva som kommer til å skje de neste timene nå. Hva er dette? kan jeg identifisere det?
Er det anoreksi? Angst? fortvilelse? sinne? frustrasjon? jeg vet ikke.. jeg mister meg selv. jeg mister kontroll. jeg mister vett og forstand. Anoreksitrollet tar fra meg Frida-tanker, og fyller hodet mitt med anoreksitanker og kroppen min med uro og angst. hvorfor? Fordi jeg er flink og jobber imot anoreksien? er dette en straff? hvorfor skjer dette hver kveld?

Jeg ønsker bare å bli fri! jeg er så sliten av å kjempe imot. Det er flere kamper for hver eneste dag. Jeg vinner noen, anoreksien vinner noen. Når jeg ikke vinner, blir jeg tvingt til å vinne av personalet her. da hjelper de Frida å vinne kampen. MEN, da straffes Frida av anoreksitrollet. Flere timer med panikk, angst, uro og løgner fyller hele meg.
Hva er det som mangler? jeg er så forvirret. Hva er det som mangler for at jeg skal kunne klare å stå imot anoreksien på egen hånd? hva er det som kan gjøre at jeg er sterkest hele tiden og vinne hver kamp.
Trygghet!
Det er det jeg trenger. jeg trenger trygghet og støtte og samarbeid. jeg trenger å føle meg trygg på at jeg alt går etter planen, at det er trygt for meg å spise etter den kostlisten, at jeg går sakte men sikkert opp i vekt, at alt jeg gjør er riktig. Det er to dager til jeg skal begynne å spise selv. Det er to dager til jeg selv skal ta ansvar og kjempe enda hardere mot anoreksitrollet. Det er ikke rart at uroen gnager i meg da? Det er vel ikke rart at anoreksitrollet er livredd, fordi jeg har blitt så sterk. Det prøver alt det klarer å overleve.
Ikke denne gang. denne kampen skal jeg vinne!

Så greit. Anoreksitroll! du får bare komme med hva du enn vil, jeg skal komme meg gjennom det. for en dag skal jeg vise deg hva jeg har, og hva jeg skal gjøre med deg!
~Frida~