Jeg er redd. jeg er redd for angsten. Jeg er redd for hva spiseforstyrrelsen kan få meg til å gjøre når jeg utfordrer den for mye. Tidligere har det endt ille, fordi jeg har rømt fra problemet i form av selvskading eller intox. For å takle angsten hver dag nå, kaster jeg opp. Men hva hvis jeg prøver å la være å kaste opp? hva vil skje?
når jeg får angst ender det ofte med dissosiering og forsvinning. Jeg forsvinner fra meg selv og inn i en slags film som fåregår i hodet mitt. filmer om mine største frykter. At jeg blir tvangsforet, at jeg spiser og ikke får kaste opp, at noen jeg er glad i dør etc. Jeg er så vanvittig redd for at noe slikt skal skje igjen. Det er en stund siden jeg dissosierte, men det er fordi jeg heller ikke har utfordret angsten så mye i det siste. Jeg er så vanvittig lei av alt dette. Jeg er så vanvittig sliten og utmattet av å kjempe, tenke, gjøre, styres. Jeg vil bare være fri!
Jeg vil bare bli frisk. Veien er så lang og tung.
PUST!
jeg må bare prøve. Angsten må utfordres likevel en gang.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Æ vil bare sei at æ suns du e tøff æ, Frida!
SvarSlettMe tanke på alt du ha gått igjennom, det får andre ting te å vær bare bagatella!
Håpe virkelig at du en dag bli kvitt alt det her, for du fortjene det!
Stå på, Frida! Vi heie alle på dæ! :)
x
Ikke tenk så langt fram i tid når det gjelder din framgang, da vil veien føles så alt for lang og tung. Ta imot hvert sekund som kommer med glede, når grubletankene kommer, ta tak i sansene dine og bruk dem for det de er verdt. Lukt, føl, se eller hør, konsentrer deg om å finne gleden i det små.
SvarSlett"Bær hver dag en kurv grus til samme sted, og du kan bygge et fjell.”
Du skal greie dette, ved hjelp av hver dag som går.
Stå på Frida!
SvarSlettHusk at angst er bare en følelse, og en følelse kan ikke drepe deg! Som jeg alltid sa når jeg skulle sloss mot spiseforstyrrelsen, og sleit med vektoppgang; "hvis det føles feil, så er det som regel rett"! Stor klem<3
SvarSlett