om kropp og slikt.

Kroppen min forandrer seg, og det skremmer meg. Anoreksitrollet skriker og brøler og stikker klørne sine enda hardere inn i meg for at ikke ribbbeina og hoftebeinet ikke stikker ut, eller at rumpa går utover og ikke innover,  eller at brystbeinet er mindre synlig, eller at kroppen faktisk er dekt av litt mer enn hud utenpå beinene.
Frida prøver å se det positive med at kroppen forandrer seg. Jeg prøver å styre over alle anoreksiens løgner og usannheter, og se at det faktisk er bedre å se ut som et friskt og sunt menneske, enn et beinrangel som ikke klarer å stå på sine to føtter. Det skal være rumpe, det skal være lår, det skal være pupper, og magen er fullt mulig å få så stram som jeg bare vil ha den ved hjelp av litt magetrening. Slik skal det være, og slik er det normalt å tenke også. Alle ønsker seg flat mage til sommeren. Jeg, Frida ønsker meg en veltrent kropp på ca. 48-50 kg.
Og det er jo realistisk og sunt også. Jeg husker når jeg veide det, og jeg følte meg fornøyd med kroppen min da.
Der er det greit å være, der er det akseptabelt å ligge. Jeg håper bare at jeg er Frisk nok og sterk nok til å være sjefen i mitt liv. Til å leve. Anoreksien prøver å overbevise meg om at han aldri kommer til å slippe taket, og at oppholdet på Levanger ikke kommer til å fungere. Jeg vet jeg trenger det. Jeg vet jeg må og skal.
Men det finnes tanker i mitt hode om at jeg kan bare gå opp til den vekten jeg føler meg fornøyd på, og at jeg skal klare å mestre maten og tankene da.
Men hva vil jeg da? hva ønsker jeg meg? Jeg ønsker frihet. Får jeg frihet hvis jeg lar anoreksien bli boende ubehandlet i meg? Får jeg det livet jeg ønsker da? Nei, det tror jeg ikke. Jeg må og skal til Levanger for å vinne over anoreksien. Der er den endelige kampen jeg og mine nærmeste har ventet så lenge på.
Det er sterkt for meg å se alle kjente og ukjente som heier på meg og ønsker at jeg skal bli frisk. Det betyr så enormt mye for å få den støtten. dere der ute som heier på meg får frem den friske frida.

Nå handler det om å akseptere at kroppen min forandrer seg. Den blir som skal være. Den blir slik som Frida's kropp skal være. Jeg må bekjempe anoreksien og akseptere at det er slik det skal være nå. Vekten skal opp og Kroppen skal forandre seg. Uansett hvor mye anoreksien kjemper i mot nå, så må jeg være sterk og fokusere på hva som er målet mitt. Det å bli fri.
~Frida~