Dette har vært en ganske grei dag egentlig. Angsten og uroen har vært til stede, men jeg har klart å holde meg på matta så langt. Det er tøft. Kjempe mot anoreksitrollet når det nærmest tvinges anorektiske tanker i hodet på meg, og det er da jeg må være sterk, puste, tenke på målet, fokusere på fornuft og holde ut. Hver time er en kamp. Jeg vinner noen, Anoreksien vinner noen. Alt i alt, går det vel fremover når det kommer til vekt uansett.
Men jeg tenker på hvordan jeg har det selv. hvordan har jeg det inni meg? er ikke det også viktig? jo, jeg er som en jojo. Jeg er ufattelig forvirret når jeg svinger mellom anoreksi og Frida hele tiden. Jeg er redd for at jeg skal gi opp, jeg er trist fordi jeg må være her, jeg er anorektisk og syk men vil være frisk. Jeg er fortvilt over mange ting. Jeg MÅ kjempe hver dag, hver time, hvert sekund. Det jeg kjemper mot er så sterkt og farlig,at jeg ikke engang kan være alene. Anoreksitrollet har skadet meg hardt over lengre tid, den slår ofte til igjen, og den gir seg aldri. Jeg må kjempe for å overleve... overleve dette helvetet.
Som jeg sa, har dette vært en ganske okei dag. på tross av mange kamper, tårer, angstanfall og anoreksiangrep, har jeg hatt et kjempe koselig besøk av mamma, søsteren min og min kjære Lars.
Lars kom akkurat fra Oslo og hadde vært på KORN-konsert. fikk en liten oppsummering over den hendelsen som absolutt var stort. Han hadde også med Oslogave til meg. En nydelig og søt pengpung.
Mamma hadde kjøpt den fine sommerkjolen til meg også. Jeg er litt bortskjemt, men jeg synes jeg fortjener det litt også. Ellers gikk vi en koselig spasertur i finværet.
new clothes, new shoes <3
~Frida~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
gode ord dør sist