tanker om helga og morgendagen

Siste måltid akkurat inntatt... Denne gangen la jeg frivillig ned sonden selv.

I ettermiddag har jeg hatt besøk av pappa, stemoren min og hunden min Keiki.
Vi gikk en liten tur på ladestien. Det var kjempestas å kose og dulle med keiki igjen. Det er lenge siden jeg så henne sist.

Ellers har dagen vært ganske greit så langt. Jeg har hatt masse koselig besøk og friskt innputt. Det gjør så utrolig godt å få komme seg ut av dette triste huset. Jeg gleder meg til jeg kan gå ut herfra for siste gang, og tenke at jeg er fri. Jeg gleder meg til å fylle dagene mine med ting JEG har lyst til, ting JEG liker å gjøre, ting JEG ønsker å gjøre. Nå er dagene mine en eneste stor konstant kamp med et anoreksimonster som herjer i meg. Nå handler dagene om å holde ut og overleve. Jeg gleder meg til jeg kan bruke hver dag på å LEVE!

I morgen er det mandag. Mandag, Mandag, Mandag.... Mandag betyr veiing og møte. Jeg er spent og jeg gruer meg. Spent på hva vekten viser, spent på hva som blir bestemt på møtet, Spent på om de lar meg få begynne å spise selv(noe jeg er kjempeinnstilt på), spent på hvilke endringer som kommer, spent på hvordan jeg og anoreksien takler ALT jeg har nevnt. Gruer meg til å sitte å vente på hvordan det blir.

En rask oppsummering av helga. Utrolig bra, utrolig dårlig, utrolig rar, utrolig grei, utrolig jojo-helg. Dagene har gått ganske greit. jeg har klart å forholde meg til opplegget å stått imot anoreksien. Kveldene har vært et helvete. både Fredag og Lørdag var på kvelden et helvete. Anoreksien tok fullstendig overhånd, jeg fikk kraftige panikkangstanfall som varte i timer. Det hele var veldig dramatisk. Det hele var et helvete.
I går kveld fikk oppkastingen konsekvenser. Jeg måtte få et ekstra måltid. Det var toppen av kransekaka for anoreksien. Fra åtte til tolv herjet en kraftig angststorm i meg. helt forferdelig. helt jævlig rett og slett..
Det er så rart. Plutselig får slår anoreksien til for fullt, og jeg blir nærmest bare anoreksi. jeg mister meg selv, fornuft og vett. Jeg kjenner at kroppen eser ut, tankene går i surr og er kaotiske og handler om at jeg legger på meg og at jeg er svak som ikke trener eller kaster opp. Anoreksitrollet hjernevasker meg, og får alt til å føles så utrolig virkelig. Derfor kommer panikken. Hva gjør jeg? Trener eller kaster opp, slik anoreksitrollet vil ha meg til å gjøre. Hva blir konsekvensene? Reimer for å unngå fysisk aktivitet og nytt måltid for å kompansere for det som ble kastet opp. Hva blir motstanden fra anoreksien? Kraftig angst og panikk, nekt, brøling, hyling, skriking, dissosiasjon, kaotiske tanker og flere timer hvor masse folk prøver å roe meg ned og få meg til å ligge stille.

Når det kommer til det å begynne å spise igjen, er jeg veldig positiv til det. Det er samme kostliste som de bruker på Levanger, altså normal mat, normal mengde. Det å selv velge å putte maten i munnen og mestre anoreksiens motstand ved å selv spise istede for å bli tvangsforet med sondemat med nesten 3000 kcal.
Jeg tror at det å sette seg ved bordet klar for frokost kl. 08.00 og spise to skiver med pålegg, drikke et glass biola og hele tiden ha folk rundt meg som støtter meg i angsten, vil gå veldig bra. Jeg har skikkelig tro på at jeg kan klare det. I tillegg blir jeg tryggere når jeg og behandlerne skal skape et samarbeid og at jeg bare skal gå opp 700g i uken. Aktivitet skal tilpasses ut i fra det. Jeg kan føle meg trygg på at maten jeg spiser gjør at vektoppgangen er kontrollert og går sakte men sikkert. I tillegg gleder jeg meg litt til å spise mat igjen. Jeg savner forskjellige smaker. Uansett tror jeg det er veldig lurt at jeg skal ha fastvakt de første dagene jeg begynner å spise, slik at anoreksien ikke finner opp nye tvangsritualer med trening og oppkast. Da blir det så vanskelig og komme seg ut av det, og det blir fort onde sirkler som er enda vanskeligere å komme seg ut av.
Etterhvert skal jeg jo fylle dagene mine med friske aktiviteter og andre ting.

Jeg håper bare de lar meg begynne på den kostlisten og planen, for jeg takler ikke flere dager med den J***a sondematen og dette opplegget. JEG VIL VIDERE NÅ!

~Frida~