veien

liten og svak på den store mørke veien går jeg.
redd for alle mørke hull som kan felle meg.
frykten for å falle for godt er stor.
frykten for å ikke kunne reise meg igjen.
veien er så lang og mørk. jeg ser ikke. jeg vet aldri hvor den djevelske sykdommen har lagt sine feller.
jeg tørr ikke å gå. jeg er så redd for å falle. jeg har nettopp falt.denne gang var jeg heldig.
men hva med de fellene som kommer videre på veien? hvordan skal jeg klare å hoppe over de dype og mørke dypene?
anoreksien lurer meg og feller meg.
jeg ser med rundt. jeg er ikke alene.
jeg må gå veien, og rundt meg skinner de grønneste trær for meg. de lyser opp veien med den størstte kjærlighet. det blir lysere. jeg må bare se etter. jeg er ikke alene.

~Frida~