blogginnlegg fra fredag

Ja, ting begynner å skje her på østmarka intensiv. Frida begynner sakte men sikkert å klatre ut av anoreksiboblen sin innimellom. Jeg er sterkere, jeg tar mer ansvar, jeg har satt ned foten. Jeg vil ikke være her i denne runddansen. 

Anoreksien får ikke ødelegge livet mitt. 

Jeg har nådd BMI 17 igjen, og jeg må, Frida må ærlig innrømme at jeg er mer sjef enn anoreksien. Jeg sier ikke at den ikke brøler, at den er borte, at den ikke gjør dagene mine til et helvete. Jeg sier at jeg klarer å se sammenheng i ting som har skjedd tidligere i livet mitt i forhold til hvordan ting er nå, Jeg klarer å reflektere over ting, Jeg klarer å sette ned foten og bestemme, jeg klarer å ta litt ansvar, Jeg er sterkere, Jeg klarer å bryte tvangstanker, Jeg klarer å snakke om følelsene mine istede for å bruke destruktive metoder for å få utløp for dem, jeg klarer å gråte og være sint og jeg har i dag satt ned foten å sagt at jeg vil begynne å spise igjen. 

Det har vært snart tre lange tøffe måneder hvor anoreksien har styrt meg konstant. 

Nå klarer jeg å tenke på alle de andre tingene jeg har i livet mitt som jeg vet betyr så utrolig mye for frida. Jeg klarer å se at det er verdt å kjempe for. 

begynne på skolen igjen, feire jul med familien, kjenne glede, stå på ski, spille håndball, være med kjæresten min, være med venner. Lenge har jeg kjent en sorg over at jeg aldri vil få livet mitt tilbake, for jeg vet hvor livsglad jeg var. Det har vært så trist. Jeg har lenge følt at jeg er et håpløst tilfelle som aldri vil få et bra liv. Jeg har lenge kjent håpet, gleden og livslysten bli sugd ut av meg. Jeg har lenge følt meg nummen, og ikke brydd meg om noe som helst. Jeg har bare vært i min anorektiske boble, og har ville vært der helt helt alene, helt ensom. 

I disse dager har det vært et samarbeidsmøte der tidligere behandlere, mine nåværende behandlere, mamma og pappa, fastlegen min og min fremtidligere behandler skulle finne ut hva som var best for meg fremover. møtet gikk greit nok. Jeg fikk frem mine ønsker. At jeg vil ut fra det syke, og inn i det friske, at jeg gjennom et samarbeid her på østmarka vil begynne å stabilisere vekt og begynne å komme skikkelig igang med spising igjen. at jeg vil begynne på skolen igjen den 15.januar, og at jeg vil gå poliklinisk intil videre. 

Så får jeg prøve å tilpasse meg så godt jeg kan, og være sterk og holde fast på målene mine. Ikke la anoreksien felle meg igjen. 

På tirsdag skal jeg begynne å spise igjen. Jeg har laget en spiseplan som jeg føler jeg er i stand til å gjennomføre og som vi alle var enige om var en god start å begynne med. Så har jeg laget en plan for hvordan jeg skal gjennomføre dagene mine for å unngå tvangstanker og handlinger. og med mål. 

målet er at jeg skal klare å følge kostlisten og stabilisere vekten, samarbeide og snakke om hvordan jeg har det, unngå selvskading osv. 

i tillegg får jeg samtale med psykologen min tre ganger i uken siden dette kommer til å bli utrolig vanskelig å gjøre. Jeg har ikke spist mat på 3 måneder nå. Men jeg har klart det før, og jeg skal klare det igjen.

~Frida~