svar på spørsmålsrunde

her var det mange forskjellige spørsmål, men jeg prøvde å svare så bra som mulig. håper dere er fornøyde. 

Hvilken næringsdrikk liker du best?

- Jeg har ikke så mye erfaring med næringsdrikker. Har heller foretrukket å spist vanlig mat. Ellers har det gått i sondemat eller shake. Men jeg liker nutridrink med karamellsmak veldig godt.

Ser du for.deg at det holder med bare poliklinikk når du har vært så lenge på intensiv?

- Jeg er egentlig veldig usikker. Jeg tror det kommer ann veldig på hvilken innstilling og fokus jeg har på ting når jeg blir utskrevet. Og om hvilken vekt jeg er på, hvordan jeg har det med meg selv, mål osv. Mye spiller inn. Jeg får egentlig bare vente å se hvordan det går nå fremover. Men jeg tror jeg fort blir motivert for å få mer behandling hvis jeg kjenner at spiseforstyrrelsen ødelegger for meg og målene mine, hvis ikke det går for langt og spiseforstyrrelsen får overtaket igjen da. 

Det er vel bare en måte å finne det ut på. Jeg må prøve. 

Skal du rett fra intensivt og hjem?

- Det er litt uklart enda hva som skal skje fremover. Jeg har akkurat vært i en litt vanskelig periode, så jeg er fortsatt på intensivt avsnitt og har veldig strenge regimer og regler. fokus nå er stabilisering og vektoppgang. Men jeg vet behandlerne jobber med å prøve å lage et behandlingsopplegg på spesialpost 4 her på østmarka som kan passe meg. Om jeg tar imot det, er opp til meg. Og i skrivende stund er jeg veldig ambivalent til det. Jeg både vil og ikke vil. Om du lurer på om jeg skal ut på åpen avdeling før jeg blir utskrevet vet jeg heller ikke. Det handler egentlig mest om å ta en dag i gangen her nå. 

Jeg vet jo også at fokuset mitt og målene mine forandrer seg i takt med vekten, så alt kan skje. Kanskje tar jeg imot et tilbud om videre behandling, kanskje ikke. Kanskje drar jeg hjem en periode og kjenner at jeg spiseforstyrrelsen ødelegger for meg, og det gjør at jeg får motivasjon til å ta imot behandlingstilbudet likevel. 

Hvilken bmi hadde du da du ble tvangsfora?

Jeg har blitt tvangsforet i alt fra BMI 11-12 til 15-16.

Hva er den laveste bmi du har hatt?

det vil jeg ikke svare på. nær døden- BMI

Hvor høy er du?

167 cm

-Høyeste/Laveste vekt?

Det vil jeg ikke svare på. Kan virke triggende. Men jeg har vært veldig alvorlig anorektisk, men også hatt en veldig normal vekt.

-hvordan har du det akkurat nå?

akkurat nå for tiden har jeg det veldig vanskelig. Er veldig ambivalent i forhold til hva jeg skal gjøre fremover. Samtidig sliter jeg veldig mye med angst og tvangstanker. Jeg er på en vekt der frida og anoreksien er like sterk, så tankene er veldig svingende + at jeg er utrolig sårbar og får ofte følelsesutbrudd av små ting. Men jeg jobber med saken. Jeg jobber hardt med å fokusere friskt. Og jeg jobber med å ta imot hjelp fra andre. 

-hvor ser du deg selv om 1 år?

om 1 år er jeg sterkere enn sykdommen, står opp om morgenen og smiler over en ny dag. Fokuset mitt er at jeg velger, og jeg er sterk nok til å ta friske valg. Jeg er godt i gang med skolen igjen, og jeg ser tilbake på tiden her, og smiler over at jeg har det mye bedre.

-forskjeller fra for 1 år siden og frem mot nå?

oi, hvor skal jeg begynne? spiseforstyrret vrak til en jente med spiseforstyrrelse med større innsikt seg selv og sykdommen. Jeg kjenner meg selv bedre. Jeg har blitt sterkere på mange måter. Jeg har flere friske verktøy i verktøykassen min til å takle følelser(sliter fortsatt med å bruke dem). Jeg har fått jobbet og bearbeidet mye av ting som har skjedd i livet mitt. 

-Hvis unger spørr om arr? hva svarer du da?

hmm.. jeg har svart mange ting. Alt fra at det er en sykdom, at jeg har slått meg, at jeg er syk osv.

-hva svarer du om noen i det hele tatt spørr om arr?

Jeg svarer at jeg har hatt et tøft liv, og at jeg har hatt mye vondt inni meg, som dessverre har resultet at jeg har hatt behov for å kjenne fysisk smerte. Jeg sier det som det er jeg. 

-Hvilke tiltak fra sykehus/behandlingsapparat har hjulpet deg mest? Og hvilke har hjulpet minst, evt satt deg mest tilbake?

når jeg tenker tilbake har det variert veldig ut i fra hvor syk jeg har vært. Men den beste plassen hvor jeg følte meg tryggest og mest sett på som et helt menneske var på barneklinikken. Jeg ser i ettertid at de behandlingstiltakene som ble iverksatt da jeg var veldig syk, hjalp meg der og da, selv om det var et helvete. Jeg fikk mye hjelp på bup, men mye kunne også blitt gjort annerledes. Her på østmarka har nok ting blitt gjort riktig, men jeg har ofte følt meg fanget og ikke hørt, selv i situasjoner hvor budskap har kommet fra den friske delen av meg. Jeg synes det skulle vært mer fokus på et mer helhetlig opplegg med mer støtte, fysioterapi, motivasjonsjobbing osv her på østmarka selv om man er under en tvangsparagraf. Man trenger det like mye da som hvis man går inn i frivillig behandling. 

Jeg har også hatt god hjelp poliklinisk. 

-Dersom du treffer noen som er på vei inn i en spiseforstyrrelse, hva vil du si til dem?

Jeg vil i korte trekk fortelle litt om hva vedkommende egentlig går inn i ved å fortelle litt om min historie, og prøve å motivere til å ta imot hjelp så tidlig som mulig. 

-Hvilken utdannelse og jobb ønsker du deg?

Jeg skal bli sykepleier jeg! 

Hvilen mat ser du på som trygg mat?

trygg mat for meg er ren mat. salat, kyllingfilet, fisk, egg, frukt, grønnsaker osv. rene produkter

Og hva er ikke-akseptert mat?

Jeg sliter med å spise ting jeg ikke vet hva inneholder. fks gryteretter, sauser, pai osv

Hvorfor er du.på intensiv ennå? 

Jeg er på intensiven fordi behandlerne ikke vil risikere noe tilbakefall. De mener jeg trenger trygge og faste rammer rundt meg og tett oppfølging + at jeg har en tendens til å bli litt for impulsiv i forhold til selvskading osv.

Hvordan ser du på tvangsbehandlinga nå?

Jeg skulle ønske jeg fikk være meg på å påvirke behandlingopplegget mer ut i fra hva jeg kjenner jeg har behov for. Da snakker jeg om tiltak som kan bli endret for at jeg skal få mindre tvangstanker fks, eller mer samtaleterapi osv. Jeg føler meg lite hørt og dårlig behandlet. Og jeg får liksom ikke gjort noe som helst, så da tyr jeg ofte til tvangstankene for å kjenne at jeg har litt kontroll og for å dempe følelsene. 

Har du tenkt deg på levanger?

Jeg har tenkt litt på det, men har ikke bestemt meg enda. Men jeg vet at jeg kanskje vil det en gang i fremtiden. 

Hva.motiverer deg mest til å bli frisk?

friheten. realisere drømmene mine. kjenne glede, være vanlig ungdom og opplevelser og skole. 

Ser du på tjukke folk som ekle?

nei nei og aldeles nei. Jeg dømmer ikke etter utseende. Et menneske er kommer fra personligheten. 

Hva er.favoritt tv programmet ditt?

csi, greys, private practice, frustrerte fruer osv.

Favoritt film?

harry potter filmene, engel, the tourist, hooj, det er så mange. 

Trives.du best på.østmarka eller lian?

hmm... Det er to helt ulike steder. Men jeg må si Lian fordi der hadde de flere tilbud til å dekke et helt menneskes behov. både psykiske, fysiske, sosiale og kultuelle. 

Hvilke forandringer vil du gjøre for og komme deg videre?

jeg tror jeg må jobbe mer med å akseptere at jeg trenger hjelp og ikke kan klare alt selv, så må jeg ta imot hjelp også. Så tror jeg bare jeg er nødt til å prøve å utfordre meg selv i ting jeg er fastlåst i. Jeg tror jeg må virkelig innerst inne bestemme meg for å bli frisk. 

Hva gjør du om du ikke greier å holde vekt og matinntak opp når du kommer ut? 

jeg må jo prøve å hindre at det skjer, for jeg vil jo være hjemme, men hvis jeg mister kontroll må jeg prøve å be om hjelp før det er for sent denne gangen. 

Har du noen verktøy slik at du skal slippe å komme tilbake igjen?

Ja, jeg må fokusere på at det er jeg som bestemmer og at jeg har valg hele tiden.Da kan jeg jo velge å ta imot hjelp eller endre på ting slik at jeg unngår å komme tilbake. jeg velger. Den er viktig!

pluss at jeg har lært meg å stoppe opp å tenke over tankene mine før jeg gjør noe eller handler, og prøver å se realiteten og tenke på hva som er lurt å gjøre nå.

´

Har noen som jeg tror er godt på vei inn i en spiseforstyrrelse. Var kraftig bygd å gått ned bortimot 10 kg, jeg prøver å motivere henne til å spise(roser om d blir gjort)Hun ''skryter'' over hvor lite/ senge siden hun har spist.. Hun spiser bare 1-2 måltider per dag. Tips til hva jeg skal gjøre? har lyst å sifra til foreldrene over tlf eller noe sånt, men har jo bare truffet dem en gang.. Til info så er Hun og jeg bestevenner, vi er vel ganske avhengig av hverandre, men jeg vil jo det beste for henne :/

huff, skjønner du er i en vanskelig situasjon. du vil verken såre henne fordi hun har gitt sin tillitt til deg, men du må tenke på hva som er best for henne. I å med at hun er såppas ærlig om alt, kan det jo også være et rop om hjelp. Jeg synes du skal hjelpe henne. Dvs si til henne at du synes det er vanskelig å se at hun blir sykere og må gjøre noe med det,eller du kan tipse en lærer/helsesøster om det og si at du ikke ønsker at hun skal vite at du har noe med saken å gjøre. Jeg vet dette er vanskelig for deg. Du vil jo bare det beste for henne. 

Har en vennine som lider av kraftig anoreksi. Hva ville du sagt til henne for å være snill støttende og hva ville du absolutt ikke sagt? Tror jeg håndterer det ganske ok, vi er vel egentlig bestevenner, men synes det er vanskelig, spesielt i og med at jeg er den eneste som vet det, hun vil ikke snakke med andre om det! Tror du man kan klarer å motivere en person til å bli frisk eller må det komme fra den som sliter? 

Kan du fortelle litt om selvskadingen, om du er åpen rundt det, hvordan folk reagerte på det når de fikk vite det? ( her sliter jeg litt)

som jeg svarte til personen overfor, så må du tenke på hva som er best for hennes helse, selv om det er utrolig vanskelig og at du er redd for vennskapet deres osv. Det vil hun nok en dag takke deg for. Jeg takker vertfall mine venner for at de brydde seg når jeg var syk og hjemme og sa fra. 

Hvis hun er veldig syk trenger hun behandling, og det er ikke ditt ansvar. Du kan bare være en støttende venninde for henne. 

Min selvskading var en form for å få ut en indre smerte og vonde følelser til noe fysisk vondt. Da var det lettere å fokusere på det fysiske såret enn det som smertet inni meg. Jeg skjulte det veldig godt, fordi jeg var redd for å bli dømt pga det. Men nå har jeg valgt å vært helt åpen om det. Jeg skammer meg ikke over det. Det har skjedd, det skjer og jeg jobber med det. 

På bildene du la ut av deg selv (innlegget om nyttårsaften ) har du et merke på magen, hva er det?

merkene kommer fra varmeflasker som jeg var avhengig av. Jeg var så avmagret og frøs konstant, så jeg var avhengig av å ha noe varmt på kroppen. Det kommer lettere blåmerker også når man ikke har noe underhudsfett. 

 jeg lurer også på hva som er dine morsomste og mest minnerike opplevelsene dune fra lian og østmarka?

Det må være alle turene jeg var med på med skolen på Lian. Alt fra fjellturer, rideturer og gåturer.

Fra østmarka har jeg ikke så mange morsomme minner, men jeg har hatt det veldig morsomt med personalet når vi har sett tilbake på all galskapen jeg har gjort mens jeg har vært innlagt her. At jeg kjøpte meg en egen isbitmaskin for å ha på rommet for å knaske isbiter for å fryse fks. 

-Hva drømmer du om?

om å bli frisk og glad igjen. spille håndball, bli glad i meg selv, reise, bli sykepleier, innrede eget hus, få barn. leve sammen med Lars. MASSE! jeg har mange drømmer å realisere. 

-Hva gjør deg glad?

musikk gir meg gode føleser, og da blir jeg glad. Ellers blir jeg glad når jeg mestrer ting og tilater meg å kjenne på det. Jeg blir glad når jeg får fine tilbakemeldinger, eller gode meldinger fra familie og venner, og ikke minst når jeg er sammen med Lars. Så har jeg verdens beste tantebarn som alltid gjør meg glad.

-Hva motiverer deg?

Jeg blir motivert av å tenke på alt jeg kan få ut av livet mitt, istede for det livet jeg har nå. Alle drømmene og planene for livet mitt motiverer meg. Musikk motiverer meg. Friske ting motiverer meg. så blir jeg motivert når jeg kjenner at jeg har mestret noe

-Hvis du kunne reist tilbake i tid og forandret på EN ting, hva ville du gjort annerledes?

 jeg ville tatt imot hjelp tidligere mens jeg ventet på innleggelse på Levanger. 

-Hvordan ser du for deg livet ditt om ti år?

 Jeg er frisk, føler meg fri, er sykepleier og er mor, kone og lever. 

Jeg har skrevet en bok om min historie, og reiser rundt og forteller om min historie, jeg hjelper andre. 

-Ville du vært foruten alt du har vært igjennom hvis du kunne valgt?

Nei, Jeg har lært så utrolig mye om meg selv og livet. Jeg har en livserfaring som er unik og som jeg kan bruke videre i livet mitt. 

~Frida~