Hva om jeg begynner å tenke på alle andre som er rundt meg nå som vil meg godt og vil hjelpe meg? hva om jeg for en gangs skyld kan stole på de som absolutt vet bedre enn meg og har jobbet med spiseforstyrrelser i mange år?
siden vekta stangerer, jeg stangerer og strever, har jeg blitt gjort oppmerksom på at jeg snart må begynne å vise fremgang for å beholde plassen min her. jeg selv føler at jeg har gjort stor fremgang, og det har jeg på mange måter også. Jeg er et helt annet menneske nå enn før, men nå ligger jeg og kaver i en grøft. Det er fullt av hender rundt meg, hva er det som gjør at jeg vil fortsatt ligge i grøfta. Jo, det er trygt. Jeg kan det, jeg mestrer det. Det er rusen. kontroll. blæh.
alternativet til å være her er ikke noe jeg ønsker. hvis jeg kun trenger å bli holdt i live, er ikke dette plassen for meg. Det kan de fint klare i en omsorgsbolig i hjemmekommunen også. Det er alternativet.
Hva ønsker jeg innerst inni hjerte mitt? hva er det med denne tynnheten? kontrollen? JEG MÅ BARE GI SLIPP. hvis jeg skal bli frisk, må jeg gi slipp.
----
I dag måtte jeg gjennom en stor endring. kostlista. Jeg måtte begynne å spise brød. Det er en stor trigger for meg. det er vanskeligere å beholde, men jeg klarte det. Det er vertfall noe. Etterhvert må jeg begynne å spise middag også. foreløbig er kostlista mi slik:
Kostliste for Frida
Frokost kl. 08.30:
1 brødskive med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk
og paprika
1 ryvita med brunost og agurk
1 bløtkokt egg(kokes i ca 4 min)
1 frukt
1 glass juice
1 kopp Te
Lunsj kl.11.30
1 brødskive med leverpostei,
agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og paprika
1 ryvita med brunost og agurk
1 frukt
1 glass juice
1 kopp Te
Middag kl. 14.30
60g fitness frokostblanding( to fulle hvite plastkopper)(heller
oppi selv)
1 banan
1 yoghurt(mango/skogsbær)
1 kopp Te
Fem-kaffe kl.17.00
1 kopp ”rett i koppen”- tomatsuppe + 1 pose salt
1 frukt
1 kopp Te
kveldsmat kl.19.30
1 brødskive med leverpostei, agurk og paprika
2 ryvita med kalkunfilet, agurk og
paprika
1 ryvita med brunost og agurk
1 frukt
1 egg(kokes i 4 min)
1 kopp Te
spesielle avtaler:
-
1 boks smør til hvert brødmåltid, og ½ boks
leverpostei.
-
oppfølging under og 60 min etter måltid
-
smører maten selv
-
fører avkryssningsskjema
-
sitter ved lillebordet
-
oppfølger ser over at Frida har alt på
kostlisten til måltidet
-------------
jeg får vel bare fortsette, sette på autopiloten og gjennomføre. Jeg vet hva jeg vil. Jeg må bare begynne å tro på at det er mulig.
j
~Frida~
Så godt at du skriver Frida! Du må tørre og satse for å mestre. Vi rundt deg har troen på deg. Hvorfor har du ikke troen på deg selv? Du vet at spiseforstyrrelsen gjõr deg blind for virkeligheten, den vil deg bare vondt. Vi rundt deg bryr oss om deg, vi er glade i deg og vil deg godt. Jeg ville gitt deg verden om jeg bare har kunnet. Du er sterk Frida. Ikke fordi vi sier du er det, men fordi du har en erfaring som er enorm. Det finnes bare en Frida og du kan ikke erstattes av noen. Du er spesiell og unik. Du har sangstemmen din som er klar, ren og sterk som vannet i elven. Du har personligheten og utstrålingen som de vakreste blomster som finnes. Du har en sjel som er ren og fargerik som regnbuen. Du ER fantastisk. Jeg heier på deg, og en dag vinner du!
SvarSlettHva gjør du,og hva skjer hvis du blir skrevet ut?Akuttpost?Det er ingen løsning,for den holder deg bare fysisk i live.Uansett hva vi skriver av komplementer til deg,tror du ikke på det,så det spiller kanskje ingen rolle å si det.På en annen side så er det nok de anorektiske/bulimiske tankene som tvinger deg til å ikke tro på det,for de vil ikke tillate deg å tro på det.Den friske delen av deg vil nok tro på det,men når det syke er så sterkt,så kjennes det umulig.
SvarSlettTror ikke du har forstått og innsett konsekvensen av hva som vil skje snart.Selv gjorde jeg ikke det før jeg lå i ei seng på St.Olav og var døende.Det er realiteten med deg også Frida.Du står med mer enn en fot i graven,og før du vet ordet av det sier hjertet ditt stopp.Du vet jeg ikke sier det for å være slem,men det er sannheten,og den er frustrerende.
Du må overføre ønsket om å bli frisk til virkelighet.Uansett hvor mye man ønsker noen ting,hjelper det ikke så lenge man ikke våger å gjøre noe med det.Men jeg forstår hvordan de syke tankene manipulerer.De vil jo at du skal dø,og det værste er at de er mm.fra å klare det.Føler meg så hjelpesløs:(
Prøv å bli sint/fly forbannet på det syke.Få ut frustrasjonen.Hyl så høyt du bare kan i hodeputa di,slå så hardt i madrassen som mulig.Et eller annet.Få ut all driten du kjenner du har inni deg.
Du vet at jeg vil ditt beste,vennen.
For å komme ut av sykdommen med livet i behold,må du har troen på at du får det til.Vi lesere kan ville så mye vi bare vil at du skal bli frisk,men tror du ikke på det selv,kommer det aldri til å gå.
Gla i deg<3 Vil ha mulighet til å se deg igjen...
Klem og LOL
Frida. Enkelte ganger blir det for mye prat når det gjelder deg. Du skriver, men gjør ikke det du sier mer enn i få dager før du snur. Som overnevnte skriver, blir en ikke frisk hvis en ikke tråkker veien selv. Du kan klare det, men sett inn støtet før døden støter deg. Ufattelig trist og skulle lese at du var død.
SvarSlettDu ser ikke ut til å ha særlig tro på degh selv Utrolig mange tidligere anorektikere leser denne bloggen din og mange av de har vært like syke som deg - og klart å bli friskere FORDI de har valgt det og gått veien selv! Som anonym skriver over her: DU MÅ SETTE INN STØTET FØR DØDEN STØTER DEG. Har dessverre mista troen på deg. Du drømmer og ordlegger drømmene, men vil ikke ta ansvar for å oppnå det. Og det er ikke umulig, men uten handling blir det umulig. Handling fra deg. Ansvaret er ene og alene ditt.
SvarSlettdet er opp til deg....
SvarSlettPoenget er at du må handle selv om du ikke har troen. Du kan ikke vente til motivasjonen kommer eller til du føler deg klar, om du skal fortsette å leve MÅ DU HANDLE uansett. Jeg vet hvor jævlig det er, tro meg! Jeg vet hvordan det er å gå og vente, håpe på at man plutselig skal bli kjempemotivert, sånn at man kan begynne å kjempe. Tror du må gi opp de tankene. Kjemp her og nå; selv om du egentlig ikke har troen. Kanskje kommer den etterhvert(og det vil absolutt gjøre kampen litt lettere) men du kan ikke basere deg på motivasjon/tro der du er nå. Drømmer og tanker er fint, men det virker nesten som om de står litt i veien for deg? Som om du tenker at når sånn og sånn skjer, eller når jeg føler meg sånn og sånn DA først kan jeg bli frisk/leve.
SvarSlettMen egentlig kan du begynne med en gang. Du har et valg, hver eneste dag, til hvert eneste måltid.
Jeg mener ikke at du bare kan "velge" å bli frisk, for så enkelt er det jo ikke, men du kan velge å snu deg til de rundt deg istedenfor til spiseforstyrrelsen.
Du må slutte å tenke på hva du vil og ikke vil og heller tenke at dette rett og slett er noe du MÅ gjøre.
Det er ikke engang sikkert at man alltid vil bli frisk. Man vil virkelig ikke spise all maten, vil ikke la være å trene osv.
Men samtidig vil du jo enda mindre dø?
Så da betyr det jo lite om man egentlig ikke vil bli frisk/gi slipp på spiseforstyrrelsen, for man er rett og slett NØDT til å bli frisk for å leve!
Bruk all din energi og tankekraft på å få i deg næringen IDAG istedenfor å drømme store drømmer om fremtiden.Det har du allverdens med tid til det når du er blitt frisk.