still alive

hei og hopp alle sammen!
må komme med en liten oppdatering før jeg svarer på spørsmålsrunden tenkte jeg. tusen takk for alle spørsmål. tenkte det var lurt å ha en spørsmålsrunde, nå som jeg er så dårlig til å skrive for tida, og at det er mye som skjer i tillegg.

ja, det er sommerferie. wuhu, er ikke mye sommerferie-varme akkurat. Det irriterer meg litt. her prøver jeg alt jeg kan å virkelig få sommerferiefølelsen helt inn i ryggmargen, men været er ikke akkurat til hjelp. Det er jo rene vinteren. vel, jeg får være glad det ikke snør vertfall. tja, jeg kan vel bare slutte å snakke om været, og begynne å snakke litt om hvordan det egentlig går.
mange lurer sikkert på om jeg lever enda. Det gjør jeg. Jeg tror det er veldig bra at jeg er hjemme nå.
Det jeg ønsket skulle skje, skjer. Jeg får mer og mer motivasjon til å ta videre behandling, fordi jeg rett og slett for hver time som går blir mer og mer sint, forbannet og lei av at sykdommen skal ta så stor plass. livet mitt er veldig begrenset.

inni meg er en stor smerte. Det er store sår som over mange år har blitt til forskjellige symptomer. smerten fra sårene har vært så vond. det er angst og uro. et intens behov for å unngå å kjenne på den fyller hele meg som en voldsom abstinens. flukten fra følelsene. flukten fra smerten og angsten.
selvskading, sult, overspising og oppkast, kontroll etc. overlevelsesmekanismer.
Å leve slik er ikke å leve.

hvis man tenker at alle de indre sårene er store troll. troll blir til stein når de kommer ut i sollyset. de blir ikke farlige lenger. Men prossessen med å bli klar for kamp mot trollene krever en enorm viljestyrke og motivasjon. Jeg modnes for hver dag som går. sårene gnager. Og jeg er endelig på vei til et veiskille som jeg i årevis har ventet på. At jeg skal gå klar til kamp for min egen del, fordi jeg føler jeg fortjener et bedre liv enn jeg har nå og har hatt. jeg skal ikke overleve dagene, jeg skal leve livet. et nytt liv.

så sånn praktisk talt kan jeg si at jeg lever. jeg holder meg stabil.
- vekten min er stabil og den samme som da jeg ble utskrevet.
- jeg har ikke skadet meg selv på noen måte
- jeg prøver å få mest mulig ut av dagene mine
- jeg lever.
~Frida~