update

hei alle sammen, og god sommer :)

beklager at det er så lenge siden jeg har skrevet, men har ikke hatt internet før nå.

Mye har skjedd siden forrige oppdatering. Ting ble ikke helt som planlagt. Jeg fikk nemlig ikke tilbake plassen min på spesialpost 4 etter tenkeuken. for å få det måtte jeg ha vært på akuttpost 4 i tre uker, altså fase 1 for å bevise min motivasjon for å bli frisk. Jeg prøvde i en dag på akuttposten, men det var for vondt med alle minnene jeg har derfra. dørene var stengte, mindre frihet igjen osv. Selv om personalet der gjorde masse for at jeg skulle ha det bra, klarte jeg ikke å få meg selv til å ha det greit.
Det er ingen andre enn meg selv å skylde på for at jeg ikke klarer å fortsette videre behandling akkurat nå. Jeg er lei og sliten av å ha det vondt. Og motivasjon nok til å klare det har jeg heller ikke. Jeg tror jeg kan ha godt av å få kjenne litt på hvordan det er å klare seg selv nå. Og hittil har det gått veldig bra.
Jeg har fått innredet min egen leilighet(kommunal bolig) helt som jeg vil ha den, sentrumsnært og ikke så langt fra huset til mamma. Jeg har det koselig og Frida-aktig rundt meg, og trives kjempe godt.

Alt er jo ikke bra fordi. Hver dag er en arbeidsdag enda. Det er hard jobbing for å holde meg stabil og så frisk som mulig. Jeg har funnet ut at nøkkelen er å spise lite og regelmessig, og følge noen strenge regler jeg har laget til meg selv. I tillegg er jeg til legen 1 gang pr uke for en samtale, veiing og blodprøver. Det er noe helt annet nå når jeg samarbeider. Det er godt å kunne være ærlig om hva jeg trenger.

Jeg er fortsatt veldig lav i vekt og trenger mye hvile, også for at jeg er sliten etter alt som har skjedd de siste to årene. Det er godt å endelig kunne slappe av. Jeg har mange planer for sommeren som jeg gleder meg til. Blir ting vanskelig, er det bare å gå bort til huset til mamma. Det hjelper alltid å komme seg ut å få litt friskt innputt. Jeg skjønner at ikke alle har troen på at dette skal gå bra, men jeg ser på dette som en del av det å bli frisk, eller en timeout fra alt. Jeg trenger å være litt Frida igjen, og det får jeg tid og mulighet til å være hjemme. Jeg er veldig streng mot meg selv når det gjelder å la spiseforstyrrelsen spise av dagene mine. Jeg går litt i autopilot når den melder seg, og kommer meg ut.

planen er å ta videre behandling. Men da vil jeg være mer motivert og klar. Man blir kanskje aldri helt klar, men man kan bli mer motivert og klar enn jeg er nå, for det har jeg vært før. Jeg vil bli frisk, men er rett og slett ikke klar til å gi slipp på spiseforstyrrelsen enda. Jeg har prøvd å være i behandling lenge nå, og jeg har blitt mye friskere på mange områder, men det er områder jeg sliter med å bringe ut og fram til å behandle enda. Det gjør for vondt rett og slett. Det er mye bedre å la symptomene styre den indre smerten som sitter så langt inn. Det er så mye som må jobbes med, men akkurat nå trenger jeg litt tid til å være Frida og finne min indre motivasjon til å fortsette.

Jeg er også hjemme for å prøve å fylle dagene mine med livskvaliteten jeg vil ha. Det er vanskelig, men noe får jeg til, og mer vil det bli. Det er en treningssak og noe jeg må jobbe med hver dag. Jeg vil fylle dagene mine med det jeg vil, mine tanker, mine følelser og ikke innvolvere meg i spiseforstyrrelsens. Den er der i bakgrunnen hele tiden selvfølgelig, men jeg klarer å ikke la det styre meg. Noen ganger skjærer det seg litt, men hva er det å forvente. Jeg kan si at det går mye bedre med meg nå, enn da jeg var på post 4. Det er mange grunner til at det ikke gikk bra på post 4, men mest fordi jeg blåholdte på spiseforstyrrede symptomer fordi behandlingen var for vond. Man må klare å gi slipp for å klare behanddlingen, og det klarte jeg bare ikke. det er realiteten. Men målet mitt er å en dag bli klar for det. Jeg skal jo bli frisk.

Jeg kjenner det er godt å være "ute i det fri". Det er mange gleder jeg hadde glemt. små ting som varmer et slitent hjerte. Jeg prøver å nyte alle slike gleder, og bruke det som motivasjon til å gjøre det som skal til for at jeg skal kunne være hjemme. Det er en hard jobb, og det er opp til meg, men det ansvaret tar jeg. Dette er nytt på mange måter, men det er bra for meg.

I helga er det festival i bygda, og jeg får besøk av Lars. Vi skal kose oss masse.

håper dere har det bra også.

klem fra meg
~Frida~