Nå er det like før jeg skal innlegges på spesialpost 4. Det er på høy tid at jeg får hjelp. Det var litt skepsis i forhold til hva som var lurt å gjøre den siste uken "ute". Jeg er på grensen for å si det sånn. Det har jeg fått flere bevis på denne uka. jeg er både psykisk og fysisk utmattet nå. i går besvimte jeg på butikken, og ble kjørt i ambulanse til sykehuset. var veldig dehydrert og hadde lavt blodtrykk og puls, så jeg fikk litt intravinøst næring og væske.
Det er på høy tid at jeg får hjelp. Jeg føler jeg burde klart mer, men hvis jeg tenker meg om så har jeg klart mye. Det var ikke mange som hadde tro på at jeg skulle klare å være hjemme og samtidig holde meg stabil OG få den motivasjonen jeg trenger for videre behandling. Vel, etter 8 år innlagt på sykehus og psykehus så har jeg klart å bo helt for meg selv og ha alt ansvar selv i 3 måneder. Fra å være overvåket 24/7 til å være helt alene. Det kan jeg være stolt over da.
Det viktigste for meg denne sommeren er erfaringen jeg har fått. Jeg har erfart så utrolig mye.
sykdommen min er egentlig gamle indre sår som gir utrolig mange symptomer i ulike psykiske lidelser som angst, anoreksi, bulimi, deperesjon, selvskading, OCD, tvang osv. Sårene må jobbes med hvis jeg skal få det bra og bli frisk. Hvis jeg ikke tar opp kampen fortsetter det i det uendelige og en dag sier det stopp. Det har jeg fått mange bevis på denne sommeren. Under storåsfestivalen fikk jeg en kraftig reaksjon med epilepsianfall og psykogene anfall og ble sendt på sykehuset hvor jeg lå hele natten med anfall. en annen gang i sommer fikk jeg samme type anfall og ble lagt i narkose og flydd i helikopter til trondheim, i går kollapset jeg på butikken. Kroppen vil ikke mer. den roper etter hjelp, og det samme gjør jeg.
Min kjære sendte meg en melding her en kveld. "jeg er så utrolig glad for at du skal ta opp kampen igjen kjære", og da måtte jeg tenke meg om. for første gang på åtte år kunne jeg si at jeg også var glad for det, og mene det fra innerst inn i hjertet.
Jeg gleder meg til å få hjelp nå. Jeg gleder meg til å gi fra meg kontrollen. Nå er det sykdommen som kontrollerer meg. Jeg har pakket og er klar for mandag nå. jeg og mamma vasket rundt i leiligheten min slik at det er rent og pent, jeg har pakket og ryddet. Nå er det klart for at jeg kan begynne.
~Frida~
Er her å tar imot deg<3
SvarSlettEndelig er det å ta fatt på jobben igjen,og det er bra du er så motivert.Det er ikke du som skal gi fra deg kontrollen,men det er du som skal ta kontrollen tilbake.
SvarSlettDet kommer til å bli steintøft,men det vet du,og når du kommer over "kneika"vil det bli bedre.De jævlige dagene blir mer og mer erstattet av positive dager.
Bruk personalet når du har behov for det.De er jo her for å støtte deg.Bra at de endelig har funnet ut at næringsdrikker skal være st supplement til maten,men det er jo til vekt,fysisk og psykisk form blir bedre.(Utrolig at det tok så lang tid å fatte det)
Gjør alt du kan for å unngå selvskading og andre destruktive "mestringsstrategier",og at anoreksien ikke blir erstattet av bulimi,eller omvendt.Begge de skal sendes dit pepper' gror:)
Dette greier du Frida,og tenk på alt du har å se fram til.Målene vil aldri bli nådd hvis du fortsetter å "sitte fast i gjørma".
Skal tenke på deg på mandag,selv om jeg da sannsynligvis løper rundt som en gal i New York's gater på shopping.Regner med at jeg har tilgang til internett,så jeg får holde meg oppdatert på bloggen.
Lykke til vennen:)
Klem:)
Lykke til, Frida!! :-)
SvarSlettKlem
Lykke til, Frida =) Dette kommer til å gå fint det, skal du se =) Har trua på deg =)
SvarSlettLykke til! Du har all grunn til å være stolt av deg selv! Klem!
SvarSlettDet er ikke "på høy tid" du får hjelp for hjelp får du og har du fått all the way, Det er på høy tid DU TAR IMOT hjelp! Det er to forskjellige ting. Håper dette går rette veien for deg, og hvem vet - kanskje du får en bedre jul enn på lenge?!! Lykke lykke til frida! skal følge deg!:)
SvarSlettHeiA FriDa :D
SvarSlettMasse LYKKE TIL !
Denne Kampen vinner du, fordi:
Du er StErkerE enn sTerKesT !! ;)