my truth - Frida Olivia

det er jammen ikke lett å holde riktig fokus hele tiden. Jeg kjenner at det har vært en tung dag i dag. tankene mine har spiseforstyrrelsen styrt og det igjen gjør at jeg roter meg helt bort. Det er rart at det egentlig går ann å rote seg så innmarri bort i syke tanker når man først lar ballen rulle. Så heldigvis klarer jeg å sette på bremseknappen å hente meg sakte inn igjen, og det er jammen meg en tung kamp. alt har blitt snudd på hodet i løpet av noen minutter og timer, så skal jeg klare å snu det tilbake igjen.
Da trenger jeg å tenke at jeg har bestemt meg. Jeg skal bli frisk, og jeg må gjennom dette for å komme dit. som jeg har sagt mange ganger før. Den eneste veien ut, er gjennom. Jeg vet at jeg har styrken inni meg til å kjempe meg ut av denne evige runddansen i spiseforstyrrelsesverdenen. Jeg ønsket aldri sykdommen velkommen inn i livet mitt. Det ble som en flukt fra den vanskelige virkelige verdenen, og siden har jeg vært fanget. Men jeg er ikke den lille sårede jenta lenger. Jeg er et menneske som er i ferd med å finne seg selv. Frida er bare et spørsmålstegn av uutforskede sider, som venter på å blomstre. Jeg er ganske spent på hvem og hvordan jeg kommer til å bli, uten en brølende djevel på skuldrene. Når jeg får litt mer kontroll på den, kan jeg bli hvem jeg vil.

noe av det som er vanskelig er å se at kroppen forandrer seg.for meg er det bare uvant, og spennende. åi, litt rumpe og pupper liksom.. men sykdommen drøsser på med monsterfølelser til tusen. smekk på fingrene og skjerp deg jente, sier den. Men det er jeg som bestemmer. det at kroppen forandrer seg er et viktig skritt mot å bli FRIDA. og Frida trenger å ha en frisk kropp for å nå målene. basta!
~Frida~