hej alle sammen. beklager sen oppdatering. det har vært noen tøffe dager, så har ikke fått til så mye blogging dessverre.
jeg har tenkt mye de siste dagene. jeg har virkelig tenkt.Dere skjønner, jeg er litt på bærtur med mange ting, og trenger å hente meg inn igjen. jeg står i et veiskille, og jeg ser hva sykdommen har gjort med alle rundt meg som har støttet meg i snart ni år. i det veiskillet jeg står er det to veier. på den ene veien har jeg alle rundt meg med meg og veien går mot å bli frisk. på den andre veien lever jeg et ensomt og sykt liv i spiseforstyrrelsen klør. valget er lett, men veien er vanskelig å gå.
det er denne smerten da. man må liksom bare akseptere at den er der, så kan man lære seg ulike tratergier for å takle den. jeg skulle ønske jeg klarte å gråte. det hadde vært så utrolig godt å bare fått ut alle følelser innimellom ved å gråte.jeg har ikke grått skikkelig på mange år.
i all denne smerten prøver jeg å kjenne på takknemligheten jeg har for ting som er bra i livet mitt.
kjæreste, mamma og pappa, familie, venner, skole, og et enormt støtteapparat rundt meg. det vil hjelpe meg til å velge riktige valg for å bli frisk.
så nå står jeg i dette veiskillet. jeg velger riktig, jeg bare gruer meg til veien, men gleder meg til utfallet.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Det er bra at du ser disse tingene, Har det vært like lett før å se slike ting før? Det virker som du har mer innsikt i deg selv nå en før når du har skrevet. Ta deg tid til deg selv :) Du har mange venner og hjelpere med deg på stien som er der for deg hvis du trenger støtte, ikke glem det på veien.
SvarSlettHvordan er behandlingen din for tiden? Synes du den fungerer for deg?
Tenk positivt!