huff, har hatt en forferdelig dag i dag. jeg kan vel egentlig si at jeg har hatt en forferdelig dag fordi sykdommen har vært fly forbannet, og sykdommen bor jo i meg, så jeg har ikke hatt det godt.
det hele handler om at kroppen min forandrer seg, og for meg er det nytt og skummelt. jeg har bodd i en anorektisk undervektig kropp så lenge og det har vært trygt og godt, og det har tilfredstilt den djevelske sykdommen som bor i meg. kroppen min forandrer seg, og det er mye som skjer for tida. Det har vært mye å takle, og jeg har hatt en ganske intensiv bulimiperiode nå. Det har ført til at vekta har skytt i været, og det viste seg på veiingen i dag. over 2 kg opp på en uke. Det er helt forferdelig vanskelig å takle. jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. sykdommen raser i meg. Jeg, Frida bør klare å tenke at dette er ett skritt i riktig retning, men det er vanskelig å takle, fordi det ikke skjer på riktig måte. Jeg vil ikke gå opp i vekt av overspising og bulimi. Jeg vil eie kiloene jeg går opp. jeg vil ha kontroll på vektoppgangen. I bunn og grunn handler dette vel også om at jeg må gi slipp på barne/anoreksikroppen. plutselig popper det både pupper og rumpe og lår ut. Det er nytt og fremmed. Jeg føler meg fremmed i egen kropp. Det er ikke min kropp.
Samtidig har jeg vært vant til å la sykdommen styre alt og meg, og det å ikke ha kontroll er plutselig forferdelig vanskelig. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det. Jeg vil jo ha en frisk kropp, men jeg vil få en frisk kropp i kontrollerte former.
en annen ting jeg tenker mye på er hvorfor skal jeg dra til Levanger hvis jeg har en frisk kropp? jeg føler meg ikke syk nok. jeg vet det er en feil tanke, men den tanken dominerer meg veldig nå. Jeg vil mer enn gjerne ha all hjelp jeg kan få til å bli frisk av spiseforstyrrelsen, men den tanken ødelegger for meg. Det er fire uker til jeg skal på levanger nå. følelser er et kaos inni meg. jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal tenke eller gjøre. jeg trenger en pekepinn eller et sted å gjøre av følelsene mine. jeg blir litt oppgitt. vanligvis har jeg skulle flyktet til selvskading for lengst, men jeg har holdt ut gjennom vel og mye nå, og jeg akter å fortsette med det. jeg skal ikke flykte. så hvis det er noen der ute som har gode råd til en fortvilet meg, så tar jeg gjerne imot?
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Selv om du har en "frisk" kropp(det har du jo absolutt ikke ennå, og iallefall ikke etter så mange år med sykdom), betyr det ikke at tankene dine er friske. Og det betyr iallefall IKKE at du er frisk. Ta imot den hjelpen du kan, som du fortjener, har rett til og virkelig TRENGER for å komme deg videre <3
SvarSlettHar du ikke en kostholdsplan som du følger lenger? tror du det blir for triggende til sfen hvis du har en fast grense? Det må være den enkleste måten å få en kontrollert vektoppgang på.
SvarSlettEnig med Blomstermonster, Selv om kroppen din er frisk, så er ikke absolutt hodet like friskt. Du har vell vært på en sunn og frisk kroppsvekt før? Du ble vell ikke helt frisk da? Det sitter som oftest i hodet.
Du er flink som holder deg unna selvskadingen. Utnytt hjelpen du har. Thumbs up!
Kjære Frida..
SvarSlettDu kjemper som en verdensmester for tiden, og jeg heier alt jeg kan på deg. Jeg håper du kan gi deg selv litt kreditt hver eneste dag for alle de seierene du tar med deg. Tenk alt det medaljer Frida kan ta med seg- for å ha vunnet over selvskadingstrangen eller sf-monsteret.
Du er ikke for frisk til å dra til Levanger- de få kiloene du har fått ekstra på kroppen er kiloer du må ha for å komme inn.. for å få lov til å være der. Husk forrige gang- da var du for syk. Hjernen din fungerer ikke skikkelig- den er ikke mottakelig for hjelp om du blir for syk igjen, kjære Frida. Jeg husker selv da jeg skulle legges inn- jeg hadde mange av de samme tankene. "Jeg er for frisk til å være her.. Jeg tar opp plassen noen andre skulle hatt som har mer bruk for det enn meg." Men hadde jeg vært det hadde de ikke tatt meg inn.. Noen ganger må vi bare stole på at de andre har litt riktig...
Du gjør en helt fantastisk jobb, Frida. Hold fokus på alle de gode tingene som venter på deg i frisk livet. Veien er humpete og dumpete og steil, men er verdt det! Veien er verdt å karre seg gjennom.. Ønsker deg en nydelig og fredelig påske. Ta vare på deg selv, Frida. Gode klemmer med varme tanker og pågangsmot til deg fra meg...
THE HARD TRUTH: Du har IKKE en frisk kropp (du er veeeeldig undervektig). Du har IKKE friske tanker, og mange av handlingene dine er langt fra friske (bulimi, selvskading, osv). Du TRENGER eksperthjelpen de har å tilby på Levanger! De er fantastiske der! Selv om man som pasient blir fryktelig fortvilt mange ganger fordi de fratar deg kontrollen, så vet de hva de gjør. Du får gradvis tilbake kontroll; de gir deg litt og litt tilbake, og det er i den friske retningen. Du får ikke tilbake kontroll for å bruke den på sykdom. Du trenger en skikkelig fighter-innstilling om du skal være på Levanger, og det hadde du ikke sist. Du er bedre innstilt nå. OG HUSK: Ta vare på de gode tingene nå, det du mestrer. Det er så lett å tenke på alt man ikke får til, og så drukner man i slike tanker, og så baller det på seg enda mer negativitet. Hold fast på det som er positivt, og stå på videre! Det er det som trengs på Levanger! Lykke til!
SvarSlettHusk hva du ble fortalt for kunn kort tid siden Frida. "Vi kan ikke hjelpe deg" og "Du må være pleiepasient videre, fordi du ikke kan bli frisk". All denne dritten må du bruke til å bygge videre på det du klarer nå. Jeg husker hva du sa når du fikk disse tilbakemeldingene. "Jeg skal vise de at jeg kan bli bedre". Det må du for all del ikke glemme nå! Og når du tenker de tankene om at du ikke er syk nok (noe sykdommen får deg til å tenke), så tenk på alt det her. Alt det du vil gjøre osv. Ønsker deg bare alt godt Frida, og håper virkelig at dette fortsetter rette veien nå. Klem fra meg ;)
SvarSlettJeg kan gi mange råd, Men det beste rådet er å lese dette :
SvarSletthttp://leaamalie.blogspot.se/2013/03/til-kjresten-min.html
Det er sykdommen som tenker disse tankene,
SvarSlettDere står i et veiskille, Du er klar for å gi slipp. Det er ikke sykdommen.
Se for deg kjæresten og familien, Tar du handa til sykdommen så blir de andre bare fjerne skygger for jo mer du lytter til sykdommen vil den overmanne deg å gjøre deg blind for verdens og livets kjærlighet. Det er det anoreksiern gjør, Det tar fra all kjærligheten å det er det den prøver å gjøre nå.
Barn, kjæreste, foreldre, venner, Utdannelse, Et liv, Lykke, Glede, Håp, Den virkelige frida som KAN
Eller anoreksien : å Da kommer du til å tape, Å dø.
Det er et faktum du får ikke flere liv. Det er ikke noen spøk, Du er dødelig å du kan dø å du får aldri sjangsen til å leve det livet du drømmer om igjen om du dør.
Livet eller døden,
Du er sterk nok til å velge livet.
Kom igjen, Gi deg et spark bak - Å vis at du kan skjerpe deg å vise hvem som er sjefen.
Dette klarer du, Sette hardt mot hardt å kjemp på dette er enda en kneik du må over, Jo hardere kneika er, Jo lengre frem er du når du er imål over denne også.
Det kommer flere sånne, Forbered deg på kamp, Å ikke gi opp. Bruk solstrålene som styrke til å klare det - Du har så mange av dem. De er verdt alt, SYkdommen er din fiende, dEn lurer deg. Den er ikke din venn, Den er satan som tar livet av deg. Å du vil ikke dø
En dag om ganga, kan du velge livet.
SvarSlettLivet er dagene som går.
Klarer du dagen idag, Har du klart en dag.
SÅ konsentrerer du deg om dagen imorgen når den kommer. Jo flere dager som går jo flere bevis har du for deg selv, om at slike dager finnes. Det er som en fremmed, Det tar tid å lære å kjenne,
Å Det er skummelt til det er trygt å når det er trygt kan du begynne å nyte.
Sykdommen er trygg fordi du har vært der så lenge,
men når du sitter i andre enden å er trygg på fremtida å på å være frisk,Så vil du se.
Inntil dag, Lev dagen idag . En dag om ganga.
Jeg skjønner veldig godt tanken om at du ikke er tynn nok, ikke syk nok, til å bli lagt inn. Jeg har selv vært innlagt på Levanger, og hadde nøyaktig de samme tankenefør jeg ble innlagt (og lenge mens jeg var innlagt også.. ) etterhvert forsto jeg at det var noe jeg delte med alle de andre innlagte også. Dette var uavhengig av vekten de hadde, alle, normalvektige og ekstremt undervektige følte seg for "feite". Det er jo en psykisk sykdom vi sliter med, dete er forferdelig at kroppen lider på grunn av det, men det e hodet som må endres. Det er dessverre den vanskeligste jobben.. Dette ble litt rotete, merker jeg, men poenget var uansett at hvordan du ser ut, ikke betyr noe for hvor syk du er, og på Levanger får du hjelp og støtte uansett vekt :) masse lykke til, jeg heier på deg :)
SvarSlett