hei alle sammen.
kommer med en liten oppdatering jeg. jeg er på østmarka enda, og kommer til å være her en stund. har nettopp vært på sykehuset en uke pga skader av den forrige selvskadingen. legene og kirurgene sier at det er kritisk og alvorlig. så da gjelder det å høre på dem. ro og hvile og proteiner. ellers har jeg det fint jeg. spiser så vanlig som det går ann, og kjemper på
ha en fin helg'!
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Frida... Neste gang kan være den gangen du dør. Du er ikke udødelig. Du er nødt til å kjempe mot. Neste gang kan være gangen hvor det ikke går bra. Neste gang kan være gangen hvor kjæresten din og mammaen og tanten din og resten av de du er glad i må gi deg en siste hilsen i begravelsen din. Neste gang kan det hende du dør og alle dine drømmer slukkes i et vindpust. Du er nødt til å kjempe hardere på. Du må slutte å skade deg selv, før du tar livet av deg. Du kan ikke ta forgitt at du ovelever hver gang. Du må nødt å gå 100% og ikke bare 90% det holder ikke, du må gi gjernet til tusen. Du har bare et liv. Så mye uoppdaget. Vil du finne ut hva det er? Eller vil du dø ? For en av delene vil skje. Og det er ikke mulig å flykte fra kampen gjennom smerte flukter. Du må FØLE smerten, og tørre å grave frem det du gjemmer inni deg. Får du det ikke ut vil det sakte men sikkert spise deg. Det er kun du som sitter med svaret om hvem som vinner. Denne kampen er tøff, å hvis du hundre prosent vil, uten å hele tiden gi etter så kan du klare det. Men vil du bare 90 prosent, kommer du til å dø alt for tidlig. Det er sannheten. Det anoreksien forteller deg, er de samme gamle løynene som har ført til at du og de du er glad i har måtte leve i et smerte fengsel i så mange år. Om du ikke kjemper for deg, så kjemp for de du er glad i. Prøv å føle de sine følelser om du dør, vil du dem så vondt? Nå har du sjangsen.
SvarSlettDet er godt å se et livstegn fra deg, Frida.. har tenkt masse på deg.
SvarSlettJeg skulle ønske du kunne.. tatt litt bedre vare på deg selv. Jeg vet det ikke er lett å kontrollere selvskadingstrangen. Jeg vet at når den melder sin ankomst er det som resten av verden ikke eksisterer og alle de fornuftige tankene har seilt sin egen sjø og er så langt ute av rekkevidde at en aldri tror en kommer til å tenke en fornuftig tanke igjen i sitt liv..
Men det går an! Jeg har klart det. Om ikke lenge feirer jeg halvannet år som (nesten) skadefri. Jeg kjemper fremdeles daglige kamper mot trangen, men jeg har bestemt meg for at selvskading er ikke det som skal frarøve meg mine drømmer, min fremtid.. mitt liv. Ei heller skal selvskadingen få ta meg vekk fra min familie og mine venner og la dem sitte igjen med en så stor sorg og savn fordi jeg ikke orket kjempe mot trangen. Jeg vet at selv om ikke jeg er glad i meg selv- så finnes det noen som er det.. og de er verdt å kjempe for.
Jeg har tro på at du har så mye styrke og vilje og livslyst i deg at du også kan klare det, Frida. Du må kjempe mot det som driver deg til å skade deg på den måten du gjør og finne andre måter å få det ut på. Benytt deg av dem du har rundt deg, kjære Frida.. bruk de redskapene som du er blitt gitt, og hvis du glemmer hvordan de kan brukes.. spør om hjelp.. be om en ny bruksanvisning..
Vi er ikke som katten med ni liv. De fleste av oss får et liv (om gangen), en sjanse og må lære oss å leve det livet på en måte som.. holder oss i livet!
Du må ta bedre vare på den sjansen du har nå.. for den har hengt i en tynn tråd flere ganger og det er ikke sikkert den holder neste gang. Er det det du vil?! Miste dem du har? Miste livet med alle drømmer og planer? For det er den harde og brutale sannheten, Frida..
Tenker på deg og sender gode og håpfulle tanker din vei..
tusen takk for gode ekte ord til dere begge. Jeg skal ta det til meg. takk for at dere er så ærlige med meg. Det er det som funker. skulle ønske jeg visste hvem dere er. takk igjen
SvarSlettJeg skrev den første <3
SvarSlett