Takk Regnbuepiken - En klok berettelse

Jeg er heldig. Jeg driver å kjempe meg ut av en langvarig kamp som nesten har kostet meg livet, og i kampen har møtt mange skjebner. Vi har alle mennesker fått livet og sjelen. Noen sjeler og liv har jeg dessverre vært vitne til har gått tapt, og noen har vunnet sin kamp og funnet livet sitt igjen. Ingenting er vakrere enn et seirende smil, vakrere enn et liv som reddes, vakrere enn når en kamp vinnes, vakrere enn når man selv innser at livet smiler til deg. Livet er vakkert, hvis man bare ser godt etter. Jeg har selv sett livets smertefulle side, og erfart mørket på sitt mørkeste, men selv jeg har latt lyset reise meg opp igjen. Det jeg vil frem til er at livet går opp og ned, men man må la de gode turene fylle en, fordi det er de som gjør en sterk.

Det jeg vil vise dere i dag, er litt om hvorfor jeg har kommet så langt. Jeg har en hærskare av mennesker rundt meg som virkelig har gjort livet lysere for meg. MANGE har hjulpet meg opp fra sykdommens feller og gjort meg sterk i mine svake stunder. Jeg har skrevet mye om hvor mye familien min har betydd for meg og mitt liv. De har vært utrolige. Men også de har fått påfyll fra utrolige mennesker som selv har erfart livets mørke, og igjen kommet seg opp av det. Jeg vil igjen si hvor takknemlig jeg er for all støtten jeg og min familie har fått.

I dag har jeg pga feil i mailboksen min, endelig fått lest alle mail som jeg har fått gjennom denne bloggen. Det er utrolig å se og lese hvor mye støtte jeg får, og hvor mange som har vist meg at livet er godt og venter på meg. Jeg setter enormt pris på alle mail. Det er så mange gode mennesker. Jeg har deriblandt lyst til å dele noen kloke ord jeg har fått fra en utrolig jente som har gitt meg utrolig mye.
Jeg føler at hun kjenner meg ut og inn og forstår meg. Det gjør utrolig godt. Hun beskriver hvordan en spiseforstyrrelse kan ta liv på en utrolig måte, og støtter meg og gir meg råd til å bli fri fra dette. Takk kjære regnbuepiken.

Anoreksien er et fengsel, Et fengsel som man blir fanget til å tro at man ikke kan leve uten.
Sannheten er at man ikke kan leve med den. 
Den frarøver alt, og gir tilbake den dystre følelsen av tomhet.
Den mørke følelsen du blir sittende igjen med, mens du ser deg selv visne bort i egne hender.
Den lover deg trygghet, den lover deg kontroll og den lover deg tilstedeværelse og glede. 

Den tapper deg for energi, den tapper deg for livsglede. Den frarøver deg og dine omstendigheter alt. 
Alt du var i besittelse av , suger den ut av den, som en mørk og grådig glupsk demon.
Den tar og tar og tar, til det ikke er mer å ta av. 

Det vil en dag ende med døden, Om du nå ikke holder fast i livet. 

Du kjemper så tappert for fremtiden. når du har det vondt lurer den deg til å tro at det er via den du skal mestre dine sorger. Gi ei etter, du vil kun falle tilbake til gamle spor. Med sykdommen vil du aldri bli lykelig. 
Det har du så smertelig erfart. 

Du er et vakkert menneske. 
En skjør men samtidig så sterk jente. Du har vært gjennom helvete på jord
Foran deg ligger fremtiden å venter. Den venter ei evig. For gir du etter nå så kan det være for sent.

Det er harde bud, men håpet lever i deg. Du finnes inni der. For tiden så har du kommet mer og mer frem.
Det er derfor sykdommen skriker. Den skjønner at du er klar for fremtiden, den vet at det betyr at den ikke lengre kan følge med deg. Den skriker i desperanse, tortuterer deg for at du skal søke trøst hos den, 
Og sykdommen vet at om du gir opp så har den vunnet.

Den skal ikke vinne. du skla vinne. du skal klare det. DU klarer deg uten den. 

jeg vet at du kjenner deg som et skjelvent utrygt barn når du er uten den.
Hvem er jeg og hvordan skal jeg møte livet ? Hvordan skal alle tårer tørkes, når jeg ikke kan tørke dem med knokler, sult og oppkast, tenker du. Det er slik du har mestret. Men det er på tide å gi slipp nå. 

Å det er greit. det er greit å være redd. det er greit å tvile. men det er ikke greit å gi opp.
Ikke tvil på deg selv, ikke gi opp deg selv. du er så fantastisk vakker, så fantastisk verdifull.
SYkdommen lurer deg til å tro at du ikke er verdt noe, men du er verdt alt for de rundt deg. Du inspirerer og leder andre mennesker på vei, du er født med et budskap som senere vil redde mange liv, 

Du har en historie å fortelle. en historie av helvete, og håp. 

En historie om hvordan håpet er det som driver et menneske. 

i alle disse årene har du kravlet deg frem, og det er et levende bevis på din indre styrke. tvil aldri på den.

Hadde du ikke villet noe med livet, hadde du ikke sottet her du er idag. 

Lær deg kjenne din egen stemme, uten anoreksien. Den skal ikke få lov til å synge i kor med deg. Den skal bort.

For du klarer å synge uten den. 

Sykdommen skal utav din sang så du kan få føle på glede, lykke og alle de gode følelsene du fortjener. 

Det som ble gjordt mot deg da du ble barn er forferdelig. grusomt. uutholdelig. 

Jeg skulle ønske deg at jeg kunne si til deg at du kommer til å glemme det. Du kommer aldri til å glemme det. 

men en dag, så vil du også være trygg på kontroll over disse opplevelsene. Du må stå i dem, om og om igjen, Møte dem i svartøyet, Til du ikke lenger blir skremt av synet av dem. Til du kan se på dem, 

Puste dypt inn, Gå videre å kjenne at '' dette knekker ikke meg ''

Du har aldri vært en dømt engel. Du har aldri tapt noen kamp i livet ditt.

Du har kjempet hardt, og du har falt. Men du har aldri tapt.

Og du KAN VINNE 

Det tror jeg at du vil, for du er så enormt fantastisk, du har et så stort potensiale

Aldri glem at verden trenger deg, Verden er et fattigere sted uten deg. 

Livet ditt er rikere uten sykdommen.



Ikke lev for hardt i smerten over alt du har påført familien din.

Lev i gleden over at fremtiden og gode minner nå venter på dere. 

Mammaen min sa en ting som har brendt seg fast i meg 

'' Uansett hvilket helvete man har vært igjennom med barna sine, 
Så glemmer man det i fremtiden når håpet trer inn og man har klart alt sammen
I enden er kjærligheten og båndet enda sterkere ''

Du og din familie har et så sterkt bånd, å i fremtiden så vil dere ha evnen til å føle på en fantastisk kjærlighet, 
Å evnen til å ikke ta forgitt.

Det er så mye vakkert som venter deg.

Jeg gråt da jeg leste det håpefulle nyttårsinnlegget ditt.

Det er slike innlegg som vitner om at det bor inni deg.
Husker du den følelsen du hadde da ?

Den følelsen vil komme igjen.

Og når tante barnet ditt igjen spør deg om du vil komme hjem å være frisk nå, 
Å du kan svare ja igjen, 

Da er kampen du kjemper nå beseiret,å du er klar for neste steg, Med enda en seier i lomma.
jeg HEIER HEIER HEIER på deg !!<3~

------------------------

Dette er nytt for deg. Se på det som en helt helt blank, og mørk sti. Når du er mørkeredd. 
Du ser ikke konturene rundt deg klart, Et vakkert tre, kan se ut som et monster i mørke, Alt rundt deg er skummelt, og når først pulsen pulserer blir det bare værre og værre. Hvis du går tilbake, til det kjente, vil pulsen slå saktere. Men du vil aldri treffe lykken. Lykken kan ikke komme til deg på noen annen måte en å gå veien. Du trenger ikke springe, bare ikke se deg tilbake. 

Anoreksien er ikke en venn, den er din verste fiende. Men jeg skjønner også hva du mener når du sier det. Anoreksien var min bestevenn... Min ''Bestevenn'' som stjal alt jeg eide og hadde, dager, som ble til måneder, som ble til flere år, Sultet den ikke bare av meg vekten min ned til halv idealvekt, Men den sultet bort alle verdiene , Den frarøvet meg livet så hardt, At jeg til slutt ble hjernevasket å trodde at det var anoreksien som var livet. Den har den kontrollen, Når du ser det utenifra på andre, så kan du forstå det. Men når du er inni deg selv, så er du blind. Det selvbildet man har opparbeidet seg over så lang tid, Det er en falsk virkelighet. Det er en verden av vrangforestillinger, tvang, mareritt, og når man tror at anoreksien hjelper en å mestre, Så er sannheten at det er anoreksien som mestrer deg, mens du dør. 

Men tilbake til denne stien, når du er så langt nede, å pulsen går i hundre og nitti, når du har helt panikk, og har lyst til å snu tvert som en panisk hest og galopere tilbake, Det er da du må si til deg selv '' bli her'' For her er det gå frem eller dø som gjelder!

Hvis du stopper opp, Er det godt nok. bare ikke gå tilbake. 

Pulsen vil bli roligere, du vil bli tryggere. 

En dag , ble du kjent med anoreksien. 

Nå, skal du bli kjent med livet. 

Anoreksien lurte deg til å tro at den var vakker. 

Men, Livet, det er vakkert. Livet er sant. Livet er hardt og brutalt, men det er ekte. Derfor er det så vakkert.

Kontrastene i livet, må vi ha, for at den intense lykkefølelsen skal oppstå. 

for om vi ikke hadde denne erfaringen med hva mørket er, Så ville vi heller ikke hatt evnen til å forstå verdien av lysets areal. 

Ikke tenk for hardt på hvor lang veien er. Du er nødt til å leve her å nå. Fremtiden, Den er her og nå. Dagen idag, En dag om gangen. 

Konsentrer deg om å leve idag, Å vær stolt av at du faktisk gjør det. En dag om gangen, dag etter dag blir til slutt skritt etter skritt nermere målet. 

men mens du går, vil det komme skinnende skatter å smile til deg, de vil gi deg enda mer og enda mer styrke.

Du er inni en fase hvor du må lære deg mestringsstrategier, som PEKER MOT LIVET, Bort fra anoreksien.

Det er ikke anoreksien som skal peke, du skal peke fram - bort fra den. 

Tenk deg at du sitter i en båt. Du er bindt fast i bryggen, og anoreksien er alt du ser. 

Bare det å løsne tauet å begynne å seile er et helt helvete i seg selv, men til slutt, så vil anoreksien bli mindre og mindre, Og horisonten foran deg vil bli større og større. Stol på det. jeg lover av hele mitt hjerte. 

Du vil treffe på skjær, føle at det er lettere å svømme tilbake til bryggen. Ikke gjør det. sykdommen lurer deg, bedrar deg slik den har gjordt så altfor mange ganger før. 

Du kan svømme, SVøm til neste skjær. For når du kommer til neste skjær, så sitter du med erfaringen av at det forrige, det klarte du jo. 

ikke tenk på de gangene det gikk galt, for nå skal det gå bra. nå er du på vei. det er mer en godt nok. 

for all del ikke glem å gråt. Få det ut. Bli kjent med følelsene dine. 

Dissosieringen er hardt å komme utav, Å det tar lang tid. jeg er ikke utav den heller enda. Men jeg har kontroll. 

Det å føle, det er forbanna skummelt, men det er så vakkert. 

når du er trygg på det, er det veldig godt .


og Frida? Jeg vil gjerne være her for deg. Jeg vil heie på deg mens du svømmer. 

Den forbanna anoreksien , den kan hyle til den blir hoven og hes i halsen, La den hyle, for til slutt mister den stemmen, Og da er du fremme, til en helt ny øy, et helt nytt land, anoreksien vil bli et minne, men et svakt et som ikke vinner. 

Du er vinneren, du er helten<3
-------------

skjønner dere hva jeg mener? Denne jenta er klok, vis og veldig skjønn. Jeg er så glad i deg skjønne Regnbuepike. Besøk bloggen hennes her
Frida~