samtale mellom friskeFrida og sårbareFrida

Hvordan føler du deg Frida?

- Jeg er veldig delt. Egentlig er jeg lei meg. Jeg er lei meg for at jeg ikke lever livet mitt som jeg egentlig ønsker.

Men du er jo i ferd med å få det livet du ønsker deg

- ja, men det livet jeg har levd har ikke vært som jeg har ønsket, og alt jeg har opplevd har laget store sår inni meg. De bare verker og verker. Jeg angrer sånn på valgene jeg har gjort. De har fått så fatale og triste konsekvenser for meg og mange andre. Jeg er så lei meg for det. Jeg har sabotert og ødelagt så mye, og det har gjort at jeg har mistet så mye som jeg egentlig ønsker å ha opplevd eller ønsker å ha i livet mitt.

- Frida, hva kjenner du akkurat nå?

Jeg har lyst å gå å kaste opp alt jeg har, fordi jeg føler meg skitten og har angst. Stemmen beordrer meg meg til å gå å kaste opp. Den sier at det hjelper mot smerten.

Hvilken smerte er det du kjenner på da?

- skittenheten er egentlig et sår som brer seg over hele kroppen min, får hjertet mitt til å banke fortere enn vinden, så blir kroppen min lammet, og jeg blir fjern. Jeg får en følelse av hjelpesløshet, skam, skyld. Jeg vil ikke være skitten, jeg vil være ren.

Men du sa jo at du hadde kontroll over stemmene?

- Jeg har det. Jeg vet at jeg ikke skal kaste opp nå. Jeg vet at Frida ikke ønsker å kaste opp. Jeg vet at skittenhetsfølelsen ikke er reell, men jeg føler meg skitten likevel, og det er så grusomt. Jeg kan ikke la andre røre meg og jeg må vaske meg hele tiden. Pluss at det er den lammende angsten som herjer i hele kroppen.

 hvorfor er det bare jeg som blir skitten når jeg spiser?


Det er en forskjell mellom følelsene dine og handlingene dine. Det at du spiser gjør deg ikke skitten. Det er en løgntanke Frida. Det stemmen forteller deg er løgner. Det er usanne sannheter som stemmen har fortalt deg så mange ganger i forbindelse med mat, at du har integrert det i deg. Du må integrere andre sannheter i deg selv, og erfare at det er det som er virkelig og reelt.


- jeg vet det, men det gjør så inderlig vondt. Alt jeg kjenner er skam, skittenhetsfølelsen og skyld, så hører jeg den lille jenta hyle.


 Er den lille jenta meg?


Den lille jenta er en stemme hjernen din og kroppen din skapte da du var barn, fordi du ikke tillot deg å kjenne på følelsene dine. Du fortrengte følelser og behov så lenge at kroppen din måte finne en måte å ventilere følselsene dine på. Det er nok derfor den lille jenta kom til deg. Den lille jenta representerer følelsene dine.


-Men jeg blir redd når jeg hører henne. hun også høres redd ut.


men tror du ikke at du var redd da, som barn. Tror du ikke at du er redd når følelsene kommer til deg. For det er det som skjer. Følelsene dine kommer til deg.


-Ja, Så jeg må la den lille jenta være der?


Du må lære deg å kjenne på følelser på nytt. som et lite barn må du kjenne og erfare hvilke følelser som kommer i ulike situasjoner, så må du akseptere at de kommer, og ikke bli redd. Til slutt blir du ikke redd, og du kan være i stand til å føle på følelsene du hører.


- men hvordan vil verden min være uten stemmene?


Først vil den være skummel og ukjent, fordi du er alene, så vil du se at det er virkelige stemmer som vil hjelpe deg og lede deg på de riktige veiene. Det er ikke som å bli sluppet midt på havet milevis fra land. Verden vil etterhvert bli god for deg, fordi da har du livet ditt frida. Da er det bare deg i kroppen din og du kan kjenne deg sterk i deg selv. Da er du frisk og klar for å møte verden. Da er du fri.


-Hva er frisk?


 Frisk er når du er i stand til å stå imot de destruktive kreftene i deg og ikke handle destruktivt på vonde følelser. Frida, du vil kjenne når du er frisk, fordi det vil være helt annerledes. Du vil kjenne at det er du som bestemmer over kroppen din og dermed livet ditt. Du vil kjenne at du sitter i førersetet og kan kjøre dit du vil. Verden ligger for dine føtter, og når du er frisk er det ingenting som hindrer deg i å gå ut i den.

-hvor vil egentlig stemmene og sykdommen føre meg?

Sykdommen din vil at du skal dø Frida, og det er ikke det du ønsker. Du ønsker å bli frisk og bli fri fra sykdommen. Men den prøver å hindre deg Frida. Du blir taklet på dine mest sårbare øyeblikk og dradd ned i mørket, fordi du blir fortalt at du er svak.. det er da du ikke skal vise deg svak Frida, fordi hvis du gjør det blir du svak. Det er da du må være sterk Frida. Sterk...

-Er jeg sterk eller svak da?

Du er egentlig sterk når du klarer å stå imot de onde kreftene, og er sjefen og tar gode valg, men samtidig er du svak de øyeblikkene du faller for løgnene som sykdommen serverer deg. Men det er normalt og bra at du noenganger faller, fordi da lærer du at du ikke skal gjøre falle i samme situasjon neste gang. Det er akkurat som en immunforsvaret vårt. cellene husker mikroorganismer og bakterier når de kommer for andre gang, og da de hvite blodcellene hva de skal gjøre for å ta knekken på inntrengere. lær på dine feil og ta knekken på stemmene og tankene du Frida.

- kommer jeg til å dø?

Frida er sterk, og du har vært gjennom veldig mye. kroppen din har overlevd ting man egentlig ikke skal overleve. Men en dag sier kroppen din stopp den også, og da er det for sent. Men du har fortsatt sjansen Frida. Verden og livet er fortsatt en mulighet for deg, så hvis du velger det hver dag, kommer du ikke til å dø pga denne sykdommen. Da kommer du til å bli sykepleier.

- kan jeg hjelpe andre da? Jeg har så lyst å bidra å hjelpe andre når jeg blir frisk.

Selvfølgelig kan du hjelpe andre. Du har jo en erfaring som mange ikke har, og du vet hvordan det er å ha en dødlig alvorlig sykdom, samtidig vet du av erfaring hva som hjelper i forskjellige situasjoner. Det er bra. Men du må bli frisk først. du kan ikke hjelpe andre før du hjelper deg selv. Du må hjelpe deg selv nå og fokusere på å bli frisk først, så kan du bli sykepleier.

- hva kan jeg fortelle med historien min?

du har en historie å fortelle Frida. Du har opplevd ting en 21-åring ikke skal oppleve, som noen andre også kanskje opplever. Det er da du kan dele dine historier om ganger du har mestret, slik at du kan hjelpe andre med å fortelle noe om hva som kan hjelpe. Samtidig kan du forhindre at djevelske sykdommer vokser til i unge jentekropper. Du har beskrevet hvordan det hele begynte, og kanskje gjør det foreldre mer obs. Boka di kommer til å hjelpe mange.

- Jeg føler meg ikke som en person egentlig, jeg bare eksisterer.

Når man har vært så syk så lenge som deg, og det er andre krefter enn deg selv som styrer kroppen din, kan du noenganger føle deg som en annen person. samtidig har sykdommen vært så stor del av deg såppas lenge at det er vanskelig for deg å skille dine behov enn dens behov. Men når du blir sterkere enn sykdommen blir selv-følelsen mye bedre...tro på det, du kommer til å bli frida igjen...

-kommer jeg noen gang til å bli lykkelig?

lykken kommer til å komme til deg hvis du gir slipp på mørket, og slipper inn lyset. Da vil hjertet ditt være fyllt av andre ting enn sykdom. Da vil du føle deg fri til å gjøre som du vil. da vil du sprudle fordi at du er fri... lykkelig!

-Jeg angrer sånn på alle de dårlige valgene jeg har tatt.  Jeg har jo mistet så mye, og forårsaket så mye hos andre. Jeg er så lei meg for det.

Du var veldig syk frida, og den beste måten du kan bli vinne tillitt igjen er å bli frisk og kjempe...
verden svikter deg ikke, det er bare at du må ta imot den med åpne armer og godta at det kommer oppturer og nedturer.

-Jeg vil bare bli fri!

Du kommer til å bli det Frida. Hold ut nå og kjemp. Ta gode valg og gå på riktig vei, så skal du se at friheten kommer til å fylle deg litt etter litt, plutselig er du på toppen av fjellet..
Ha tro på det...

husker dere butterflyproject?

~Frida~