Jeg heter Frida og er 21 år, og har slitt med Anoreksi og Bulimi siden jeg var elleve år, og gjør det fortsatt. Sånn! jeg måtte bare si det. For det er sannheten. Jeg har kommet veldig mye lenger i veien til å bli frisk fra spiseforstyrrelsene, men jeg er oppi det enda. Jeg faller i fellene hver dag enda og det er tungt. Recovery fra spiseforstyrrelsen handler mye om å ta bevisste valg og samtidig være bevist over valgene sine. Det handler om mentalisering, altså evne til å se og forstå egne og andres følelser, tanker, reaksjoner osv. Det handler om kontroll. Det handler om følelser. Det handler om å ikke kjenne på de følelsene eller leke vilt med dem i fullt kaos for å så kvitte seg med dem etterpå. Det å kontrollere noe sånt som bulimikaoset er en slags kontroll.
Det tok meg ni år å klare å gå veien med å gå opp i vekt, og når jeg klarte det, kom følelsene, og dermed mine andre lidelser også mer til syne. Så nå har det mer vært i fokus. Det har vært fokus på dissosiering, selvskading, anfall, ustabile emosjoner osv. Så sakte ser jeg nå at jeg bruker anoreksien mer nå, for å klare å holde meg unna de andre. Jeg kan si at jeg sliter med anoreksi med bulimiske tendenser akkurat nå, og det er kjipt, fordi jeg ønsker ikke å tilbake, men det bare er sånn.
Det går veldig opp og ned akkurat nå, og det er slitsomt. Jeg lever i en svarthvitt verden hvor det handler om alt eller ingenting, så nå jobber jeg med å finne en middelvei, for det er der jeg må holde meg.
Jeg lurer meg selv. Jeg skammer meg over det. Har jeg virkelig gått så langt tilbake i tid at jeg gidder å lure meg selv. Jeg vet at Frida og den friske siden i meg synes ærlighet er veldig viktig. Uansett. Jeg har prøvd begge deler, og trives så mye bedre og føler meg mye bedre når jeg er ærlig.
Jeg har satt meg noen mål den kommende uken. slik at jeg ikke ender opp på feil vei. Jeg har jo jobbet så hardt så lenge for å holde meg på riktig vei.
Legger ved noen bilder :)
~Frida~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
gode ord dør sist