Ensomheten og alenefølelsen er stor i kveld. Jeg føler meg ensom.
Tankene sirkulerer og anoreksien vil styre. Angsten fra anoreksien er stor. Jeg faller inn og ut av de destruktive tankene. Jeg vil tenke klart. Jeg vil mestre. Jeg mestrer, men jeg føler at jeg ikke mestrer nok. Jeg er så redd for at det jeg gjør ikke er nok.
Jeg ligger å sengen min nå, og trosser. Jeg hviler. Jeg forbrenner ikke kaloriene anoreksien så gjerne skal ha meg til å forbrenne. Jeg gjør jobben min, men jeg føler ikke at det er nok. Jeg kunne klart mer. Jeg kan gjøre bedre. Perfeksjonisme.
Jeg vil jo ut. Jeg vil ikke sitte på innsiden av disse dørene. Jeg vil ut i verden å leve. Jeg vil så inderlig være fri.
Det er så trist inni meg. jeg vil gråte, men ingen tårer vil ut. Jeg savner min kjære så innmarri. Savner familien min. savner friheten. Savner å leve.
Det er så sinnsykt urettferdig at jeg må ha det slik som jeg har det. Jeg er 18 år, og burde vært ute med venner og kjørt bil. Jeg burde levd. Istede er jeg en tvangsinnlagt anorektiker på 35 kg, som kjemper og kjemper hver dag, og klamrer seg til drømmer og håp. Jeg har en kamp foran meg som gjør meg motløs. Veien er tøff og kronglete, og jeg aner ikke hva som venter meg. Jeg vet bare hva som er i andre enden av denne veien. Jeg vet bare at jeg vil dit, og akkurat nå føles det umulig. I morgen føles det kanskje mulig. Men idag er ensomheten og tristheten størst. Kanskje fordi ingen tårer vil trille? Kanskje fordi jeg er for sliten til å gråte? Kanskje fordi det ikke er fullt av tårer enda.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Det du gjør, kjære deg, det er bra nok, du er bra nok og du er kjempeflink :)
SvarSlettVi er innmari mange som er med og heier deg frem mot mål, og vi skal heie helt til målet er nådd og vi skal være der og heie og applaudere lenge,lenge etterpå også :)
Det er mange som kaller seg en fighter, men en VIRKELIG fighter hun heter Frida Johnsen :D
Sender deg mange gode tanker og klemmer
Ikke glem at for hver gang du trosser anoreksien - enda det bare er litt - så vil det bli en smule enklere til neste gang.
SvarSlett(Og så til slutt et helt brød enkelt. Det går an)
Kjempe, kjempe, trosse, trosse!
SvarSlettDu e så flink vennen! :D
Kjempefin header du har ordna dæ og! :-)
<3
Kjære Frida. Ble så glad innvendig av den lille, men støttende kommentaren jeg fikk av deg. For jeg har en stor indre respekt og beundring for ditt pågangsmot, vilje og styrke til å kjempe for livet. Jeg leser det så tydelig i innleggene dine at du prøver og kjemper for alt du kan- selv om anoreksien regjerer på topp så vil du så gjerne leve! Og den livslysten du har, håpet og pågangsmotet er ikke annet enn inspirerende og beundringsverdig. Jeg heier sånn på deg!
SvarSlettDu gjør jobben din, du kjemper. Det er mer enn bra nok, mer kan man ikke forvente av deg, mer kan du ikke forvente av deg selv! Du sier du kunne klart mer, at du føler det ikke er nok. Husk at du også kunne klart mindre, det hadde vært SÅ lett for deg å bare hørt på anoreksien, ikke sant? men du klarte å trosse, og litt er mye bedre enn ingenting!
keep it up <3
Du ER bra nok i massevis, Frida!
SvarSlettRom ble ikke bygd på en dag.
Det som venter deg etter kampen tror jeg du har en liten anelse om, men glemmer det oppi alt du står i akkurat nå. Du nevner det ofte, nemlig; LIVET.
Du vil skinne på en måte bare du kan, du vil kunne omgi deg av farger, personer du er glad i og du vil gjøre det som gleder deg.
Fortsett som du gjør, og du vil vinne <3